IDAG HAR HESTENE REIST TILBAKE OG VIL BLI SAVNET FÆLT!!!

I dag ble jeg vekket av en dørklokke som klang gjennom huset og ristet meg i marg og bein.

På dørstokken sto ei jente i en lyseblå kjole, ikke eldre enn syv år.

Temperaturen har i mesteparten av dagen vært omkring to grader og jeg spurte jenta om hun frøs i sin tynnkledde tilstand.

Jeg fikk ingen svar, men ble håndsrekket et brev ifra forsikringselskapet, stemplet med rød talg, der det sto at jobben min var fullført og i tur deres også.

Jenta hvisket en ormelyd som jeg måtte ta meg i å ikke knise av da det var det dårligste forsøket på plystring jeg noensinne har sett og plutselig begynte garasjen å knirke og sprake som et bål og før jeg visste ordet av det så blåste hele byggverket vekk som sand i vinden og det eneste som sto igjen var en grunnmur under fire stolte gamper med spikrende røde blikk.

Jeg prøvde å advare jenta i det hun tuslet opp til Ferdinand at den forrige kidden som prøvde å klappe det dyret hadde endt opp som et forferdelig makkverk av byller og kolera, men hun enset knapt et ord.

Med et smil om munnen avga hun en knikkelyd(slik lyd folk bruker når de vill at hester skal komme) og for mine nakne øyne, tørre og kaffetørste, falt de fire vakre hingstene til jorden og smeltet seg sammen til en sugende sort, glødende stein, ikke større enn en golfball.

Jenta plukket opp steinen.

Jeg har lest mange bøker om hestestell de siste månedene, men dette kom meg som et sjokk.

Jeg tenkte tilbake til alle de gangene dette trikset ville ha hjulpet meg umåtelig, men ristet meg raskt tilbake til fattning.

Denne jenta jobbet for forsikringselskapet.

Jeg spurte henne om de skulle bli ferdige med kjelleren vår snart, vaske møblene og hente vifta som de hadde latt stå der så lenge og dette fikk jenta til å le.

I kjellervinduet kunne det skimtes at hele kammeret var blitt fylt til randen med glitrende gullmynter og  jeg dobbeltsjekket med jenta at gulvet under den svære haugen var blitt vasket ordentlig.

Hun nikket og skjenket meg disse ordene
«Gi ei den minste kron til andres nød lat din egen vil gro verre.»

Jeg ble stående litt å klø meg i skrubben, undret litt om hvilken betydning ordet «lat» egentlig hadde i dette sammenheng, før jeg spurte om dette også gjaldt for donasjoner til Clinton Foundation.

Det ble stille, tiden strakte til neste blunk og plutselig var jenta vekk.

Siden det ikke lenger var noen grunn for meg å stå ute i kulden gikk jeg inn og satte på morgenkaffen.

Over trakteren tok jeg meg i å gruble over hvordan prosessen av å la et forsikringselskap vaske kjelleren kunne ha etterlatt med en fordunstet garasje, funn og tap av kjærlighet og et umettelig hull i hjerte mitt. Og over hvor vanskelig det kommer til å bli å pushe gullmynter med tanke på at gullstandarden til min misnøye forlengst er blitt oppløst.

Jeg tullet meg inn i hekleteppet til hestene som fremdeles bar den søte lukten av sur svovel og strøk på noe manke som jeg har teipet inn i et fotoalbum jeg har laget av alle de varme minnene vi delte.

Som dere sikkert forstår så har dette vært en veldig trist dag og det føles som at jeg har mistet en del av meg selv.

Jeg kunne føle smerten pulsere der visdomstanna hadde vært for bare noen dager siden og dro frem boka apotekeren hadde gitt meg.

Idag har jeg lært at Marcus er to til tre centimeter høyere enn Martinius og denne faktoiden sendte brakte bare enda fler tårer til mine øyne.

«Som de alle» tenkte jeg.

Simon & Garfunkel, LennonYoko & Beatles, Siegfried & Roy.


Dagens outfit er sort. Bare sort.

FEI PLAKK VIFBOMFPANNA MI IBAG!!! :O

Idag har jeg vært på sykehuset og operert ut en visdomstann.

Inngrepet ble gjort klokken halv ni på morgenen og var en særdeles uanstendig måte å starte dagen på.

Først ble jeg avbildet med et kjempestort kamera og til tross for at jeg smilte mitt mest blomstrete smil ble bildet på ingen måte meg like og etterlot meg svært misfornøyd over sykehusets utstyrsinnvesteringer. Legen forklarte at bildet som ble tatt viste bein og kraniet, noe jeg satte min tvil til da jeg vet at mitt smil er betraktelig mye finere enn det som ble vist.

De fant også helt øverst i hjørnet på bildet, like over kinnbeinet, et sort merke som lignet litt på horoskopsymbolet til krepsen bare med et ekstra sekstall tegnet over.

De klarte ikke fatte hva det kunne være og om de hadde kommet med noen teorier så var jeg allerede i full gang med å ignorere alt drittdårligkamera relatert snakk til å lytte.

På turen hjem tok jeg meg dog i å tenke på hvordan hunder kan lukte seg frem til kreft og på hvordan hestene mine stadig gir meg nattakyss på nettopp det stedet. Tankene farte ikke langt derimot fordi jeg fremdeles står veldig stø i påstanden om at hester IKKE er hunder.

Tanntrekkingen gikk som den skulle. Legen begynte med å brøle obskøniteter ned i halsen på meg for slik å lamme tannkjøttet både psykisk og fysisk, deretter heiv vi begge innpå et par glass antibakteriell veske og dro et par skrøner og skipsviser.

Et godt tips for når du skal til tannlegen er å bestille time tidlig på dagen da legen ikke har hatt så mange pasienter før deg og hånden deres er forholdsvis stø.

Inngrepet ble gjort på den vanlige måten der tannlegen uforventet slo buttenden av en salatskje gjennom skulderbladet og ut av nesen på assistenten som sto vedsiden av oss for så å presse den og dens etterhengende jurpe inn i armhulet mitt, ut sprekken mellom adamseplet og hovedpulsåren, for å tromme med rytmisk i ganen.

Jeg har grunn til å tro at assistenten var ganske ny i jobben på måten hun veivet og gurglet i protest gjennom hele inngrepet.

Etterhver kom tannlegen inn i en god intervall og med den gode akustikken som hodet mitt bærer så mener jeg at mannen prøvde å spille «Run To The Hills» av Iron Maiden blant jeksler og treskaft.

Baladen var gjort og armen tvinnet seg ut alle korridorer.

Jeg trodde tannlegen var blitt ferdig og at det snart var på tide å plukke ut hvilken leke jeg ville ha ifra kurven ved døra, men før jeg visste ordet av det så hadde mannen tatt på seg et par vernesko med ekstra stor ståltupp og ga meg en solid rundspark i kjeven slik at samtlige tenner falt ut.

Han forklarte at dette var gjort i økonomisk tanke og at jeg nå ikke behøvde å reise til tannlegen på en stund da det var mindre i kjeften å jobbe med.

Jeg utrykket min takknemlighet og plukket med meg et timeglass av kurven før jeg gikk.

Timeglasset er blått, laget av plast og bruker nøyaktig to minutter på å helle sand ifra den ene siden til den andre. Dette synes jeg er perfekt da jeg stadig sliter når jeg skal varme opp kald kaffe i mikrobølgeovnen, men også ønsker å ha fingrene i ørene illøpet av opptiningen.

 

Det hele var gjort og den resulterende følelsen begynte å krype i kroppen så da tok jeg en snartur innom apoteket der jeg hadde fått høre at det lå et resept for bedøvelsesmiddel i registeret.

Damen på apoteket hentet en medarbeider og de begge gikk til et låst skap med hver sin nøkkel og hentet ut en utgave av biografien til Markus og Martinius.

Jeg spurte om dette ikke var en i overkant sterk bedøvelse å gi ut, men damen forsikret meg om at den var god i korte passasjer og at det var viktig å lese advarselene først.

Advarselene er ganske standard, «kan forårsake diare, depresjon, og angst», «ikke håndter tungtmaskineri under innflytelse av denne boken», «om ereksjonen varer i fire timer eller lengre vennligst kontakt en lege eller politi».

Jeg reiste hjem og kom meg ikke lengre enn halveis ned kapittelsiden før jeg dvalet stille i søvn.

 

TRUMP! TRUMP! TRUMP! TRUMP!

For omlang ei uke siden ble jeg vekket av tordnende hyl og vrinsk kommene fra en glohet, rykende garasje der fire ravnsorte hingster trampet rastløst frem og tilbake i et ekskrement av sorte skikkelser som fløt sporadisk ut av kriker og sprekkene i taket.

Jeg løp straks ut og etter mye klapp og noen strofer av «Lille Vackre Anna» fikk jeg etterhvert greid å roe dem ned.

Da jeg var tilbake i huset igjen fikk jeg høre på radioen at Trump har blitt president!

Jeg tenkte så at det var heller han enn Hillary, men er fremdeles utrolig skuffet over at John McAfee ikke kom lengre enn han gjorde.

John McAfee er beinhard og bærer en genuin forståelse for hva den amerikanske definisjonen av frihet egentlig skal handle om.

Trump og Hillary er begge mega teite bæsjeprumper, der John McAfee er superkul elgitar og skateboard #.

 

Det har vært fullt baluba på alle medier og folk over hele linjen av politiske ideologier akket og bærte seg over den gulrotfargede statslederen.

Siden jeg har sagt fra dag en at Trump kom til å ende som vinneren av valget så satte jeg meg ned for å skrive en tankevekkende forklaring, men denne blekka ble straks et såpass ostensivt manifest at Ayn Rand og Karl Marx ville ha falt til sine knær og tryglet vår herre gud om tilgivelse og giftemål hvis de hadde lest den..

Det samt vedla jeg også en liste med referanse lenker lengre enn utsiden av en sylinder.

Jeg har valgt å ikke legge ut det innlegget da det imot min vilje allerede har blitt publisert og for tiden sprer seg raskt mellom øst afrikanske landsbyer og krigsherrer, og har dannet seg en stadig voksende kult som positivt nok tvinger folk til å lære seg å lese under trusselen av å bli blødd tomme.

Jeg fikk vite om alt dette av en rådmann fra The Clinton Foundation som ikke så mye ville ha slutt på affæren siden de hadde mottatt generøse donasjoner ifra Blodbanken og så på den voksende subkulturen som svært lukrativ.

Kort oppsummert så er ikke Donald Trump noe særlig mer kriminell enn alle de folka som finansierte Hillary, Hillary er direkte farlig.

Det er et tankekors hvor glad Putin ble for at Trump vant valget. Forutenom en god oppsluttning blandt det russiske folk er det heller ingen grunn til å tro at Putin er en grei tass, men det taler til fornuften å ønske at statslederne fra to av de største og notoriøst krigerske landene i verden ønsker å være venner.

Byfolk og bondefolk har både to vidt forskjellige levemåter, forhold til kirken og inntrykk av hvordan nåtidens verdensbildet er.

Det er bare å se til Michael Moores foredrag «Trumpland», John Oliver, eller hvilken som helst facebook artikkel så ser dere hvordan venstresiden rett og slett ikke greide å argumentere ovenfor Trumpetene uten å samtidig stille seg som moralt høyere stående vesener og håne gjengen de prøvde å konvertere. Debatten ble ganske stagnert fra venstresiden og en finger jeg ønsker å trekke i været på det tema er vår godeste Goodwins law(Goodwins lov).

Goodwins law er en nettantropologisk påstand(oftest rettet mot kommentarfelt og forum) som sier at jo lengre en debatt holder på, jo større blir sannsynligheten for at den ene siden vil dra sammenligninger til Adolf Hitler eller anklage motstanderen å være nazist og/eller fascist.

Når dette skjer så har anklageren de facto tapt.

Som vi alle vet så skjedde dette forholdsvis tidlig i valgkampen(og foregår komisk nok litt fremdeles).

Påstandene rettet mot Trump kom som vi alle vet noe mediakorrupterende tidlig og bidro til å spikre teorien min enda hardere ned i bordet.

 

Mine håp for fremtiden er forskjellige og bærer forskjellige utgangspunkt.

Jeg håper Trump reparerer landets veier og broer, en forskrekkende stor mengde av dem ble bygget rundt 1930 tallet og var estimert til å holde i omlag 60 år, så det er på høy tid at noe blir gjort på den fronten. Dette vil også skape mange nye jobber blant arbeidere og hove inn en tullete stor mengde aksjekapital til de som vet hva som burde investeres i på betong, asvalt og stål fronten.

 

Jeg håper Putin og Trump blir gode venner og at amerika gir Russland ørlite mer lekerom på oljesalg fronten.

 

På en annen side så håper jeg at Trump kjører landet nedi grøfta og flere av statene velger å gjøre som California og begynner å kjempe for å forlate unionen.

Dagens outfit er en rød rutete skjorte, svarte bukser og svarte sokker.

 

 

 

EN SNILL BUSS SJÅFØR MED GODT HUMØR!!!

Idag tidlig fikk jeg noe voldsomt dårlig tid etter at vekkerklokka hadde ringt i godt over to timer og jeg plutselig husket hvorfor jeg hadde satt den på.

Jeg skulle til Lena og hadde et hastverk som kun kunne løses med solide hestekrefter.

De daglige leserne vet at jeg har en hest som heter Synnøve og som kan galoppere så fort at hun etterlater brennende spor etter seg og tiltrekker PST noen dager senere og en annen hest som heter Dagros og som med kun et eneste skritt trår igjennom uendeligheten og uante dimensjoner for så å råke nøyaktig det punktet man tenkte på før en rekker å blunke.

Da jeg hadde hylt meg en termoskopp med kaffe smøg jeg meg stille inn i garasjen fant jeg dem begge og Mustafa tullet god i et enormt ullteppe som jeg har heklet til dem og snorket murmelende.

Det var så søte og rolige der de lå klynget i hverandre, eneste bevegelsene var pust og noen rykk i ørene mens de døset igjennom ASMR kassetten jeg hadde laget til dem i helga.

Som dere sikkert forstår så kunne jeg ikke vekke dyrene på vegne av mitt eget kløn og var derfor utrolig glad da jeg så at Ferdinand var oppe for å ta seg noen svelg med vann.

Han smattet bløtt og forsto straks hva som var situasjonen.

Ferdinand er en veldig sympatisk hest, men syntes absolutt ikke noe om hastigheten jeg ville han skulle løpe i, dette ga han tydelig beskjed om da han etter møtet jeg hadde vært på befant jeg omlag ti til femten meter over bakken, stående urykkelig i luften.

Jeg knoket hoftene og ristet indignert på hodet.

Jeg fikk låne et kosteskaft av ei vaskedame i kommunelokalet, men denne var til ingen hjelp da jeg er svært dårlig til å kaste.

Heldig var det da jeg traff på ett av buss sjåførene på butikken. Jeg har aldri sett en buss sjåfør lengre enn fem meter utenfor en buss og ble tankeblåst av at slike vesener var å finne utenfor sine naturlige omgivelser.

Vi hilste høflig også spøkte jeg om han gadd å kjøre meg hjem og før jeg visste ordet av det så satt vi i bilen hans.

Buss sjåføren hadde nylig flyttet til Lillo fra Reddal og var stråle fornøyd siden han i løpet av vaktene sine hadde en fire timers ventepause på Lena før neste avgang og denne tiden kunne nå tilbringes i hjemmets komfort. Jeg sa meg enig i at dette var svært fornuftig og etter nettopp å ha kvasiret meg frem til at Reddal er et sted utenfor Arendal så står jeg mellom å være ekstremt enig og usikker på om Reddal var stedsnavnet han sa.

Vi mimret varmt og dro vittige anekdoter fra de to kalde dagene i fjor da veien var så glatt. Bor du som leser i Gjøvik/Toten området vet dere nøyaktig hvilke dager jeg snakker om.

Mot enden av reisen derimot ble stemningen sturen, hodet hans sank og pusten saknet.

Han beskrev en intern underskriftskampanje som buss sjåførene jobbet med der de ba om at bussene skulle ha sterkere karosseri og støtfangere. Der oss intetanende passasjerer bare sitter å blåser spyttbobler i det trygge favn av fire hjul så sitter buss sjåføren foran den fremste akslingen i konstant frykt, bevisst om at det ikke er annen en tynt aluminium imellom dem og panseret på en motgående passasjerbil.

Da vi kom frem forsikret jeg ham at det ville ordne seg og takket umåtelig for turen.

Jeg trådde ut av bilen og så snart han var ute av syne brøt jeg ut i uhemmet grøt.

Jeg falt til knærne, hamret nevene i asvalten og brølte til himmels.

Det er urettferdig!

Jeg var hjemme nesten tre kvarter før jeg hadde planlagt og synes seriøst at det er jævlig kult at han gadd å kjøre.

Mens jeg satt der bøyd og snørret utover gårdsplassen kom Ferdinand opp bak meg og mulet meg på skulderen. Jeg strøk ham på hodet også satte vi oss på trammen og spiste frokost.

 

Utover dagen skjedde masse andre ting. Jeg hadde telefonmøte med folk ifra folkehøgskulen og limte porselen.

Jeg tegnet denne tegningen som jeg streng talt ikke føler jeg behøver å forklare hva skal forestille.

Klokken er snart to og hvis jeg skal holde meg på toppen av NaNoWriMo prosjektet så gjenstår det fremdeles å skrive et tusen seks hundre og sekstiseks ord før jeg legger meg.

Dette er ikke dagens outfit, men jeg gidder ikke å avbildes i så dårlig lys som det er nå, derfor må dere bare ta meg på ordet når jeg sier at idag har jeg hatt på meg en svart genser, beige bukser og svarte sokker.
 

NaNoWriMo!!!

Idag har jeg skrevet masse mer enn bare blogging. Det er november og på tide med NaNoWriMo!

NaNoWriMo er en sammensnurring av ordene National Novel Writing Month(som er engelsk og betyr Nasjonal Roman Skriving Måned).

Til de som ikke vet hva dette tiltaket handler om så er det en utfordring der deltakerne har i oppgave å skrive en roman på femti tusen ord på tretti dager.

Jeg har deltatt samtlige ganger, i fjor skrev jeg en bok om et dådyr som skulle ned til en bekk for å drikke vann og der handlingen bare foregikk over en periode på cirka et kvarter så greide jeg å strekke handlingen ut over tjue sider ved å legge drøyt mye detaljer inn i beskrivelsene av skoge, bekken, skråningen han sto på, temperaturen og mimringer til andre ganger dådyret hadde drukket vann. Jeg nådde bare tretti tusen ord den gangen, men var fornøyd alikevel.

Det jeg liker med NaNoWriMo er at utfordringen egentlig ikke handler om å skrive en leselig bok, men er heller en øvelse i disiplin og i å slippe taket på den kritiske delen av hjernen som ofte hemmer kreative individer fra å komme lengre enn halvhjertede skuff.

Femti tusen ord er for mange noe latterlig mye, men det blir mer overkommelig hvis man heller tenker på det som ett tusen seks hundre og sekstiseks komma sekstiseks ord om dagen, spredt ut over en månede. Et godt tips som man lærer kjapt ved å delta i NaNoWriMo er å aldri være sparsom med ord og beskrive alt som kan beskrives før du knaster deg videre med handlingen.

Det du har lest sålangt er to hundre og tjue to ord så hadde dette vært starten på årets forsøk så ville det si at jeg bare hadde et tusen tre hundre og nittifire ord igjen å skrive for dagen, men det er det ikke.

I år har jeg tenkt å skrive om en kar som plutselig en dag har fått et stort hull i hagen sin og hvordan dette krøller seg til.

Enda et tips som forskjåvidt gjelder for alle prosjekter en skal gjøre her i livet er å ikke fortelle noen som helst om det man jobber på.

Folk flest er drevet av heder og ros og når en for eksempel sitter på kafè med en venn og snakker i lange baner om en ide man har hatt, kanskje til og med viser til skisser en har gjort, så er det veldig sannsynlig at dette gir nok bekreftelse til å bare drite i å fullføre det man har startet.

 

Et av prinsippene jeg startet denne bloggen med var å ikke skrive mindre enn fem hundre ord.

Jeg hadde også satt taket til å være syv hundre ord, men fant at dette ble veldig vanskelig da jeg lever et så utrolig interessant liv.

Siden bloggen bygger på et aktivt mål om å motta sponsoravtaler og kanskje til og med en fast sint spalte i Klassekampen der jeg vil skrive de mest oblidade ytringer for å senke verdien av debattene jeg bidrar til, så lar jeg NaNoWriMo bli sekundert og håper at kvaliteten på innleggene ikke faller.

#NaNoWriMo #National #Novel #Writing #Month #nasjonal #novelle #roman #litteratur #litterær #skjønnlitteratur #skjønnlitterær #skrive #skrev #har #skrevet #skriving #måned #månede #måne #månde

Dagens outfit er en rød hettegenser, beige bukse og svarte sokker.

 

HUMMUS, SOME OG STORMGJÆRING!!!

Idag våknet jeg tidlig og kvernet opp ei stor skål hummus.

Det var ingen peanøtter å finne i huset så det ble til at jeg måtte bruke sesamfrø istedenfor. Dette smakte som en blanding av krybbedød og asbest og jeg gikk store deler av dagen med en følelse av at ryggmargen min prøvde å dra øynene mine ut navlen, men hummusen be spist på naanbrød med tomat og kyllingkjøttboller ved siden av og disse var svært fornøyelige.

Etter frokost så leste jeg meg litt opp blant blogger konkurrentene her omkring, det viser seg at svært mange bloggere følger den samme markedsføringen og de samme temaene når de skriver.

Jeg merket dette først i går kveld da jeg leste et oppsummeringsinnlegg av ei mannehater som mente å ha fått hele fire tusen sinte menn på nakken etter at hun hadde generalisert alle ved å sammenligne dem til hennes egen mann. Som dere sikkert forstår så er dette en utmerket måte å øke leserstatistikken på og jeg misunner alle kvinnelige bloggere som bærer denne muligheten til å elge på seg menn. Menn kan såklart også elge på seg menn, men dette gir dessverre ikke like høye deler tall og heller ikke så mye hatytringer som er ønskelig i en velpromoterende debatt.

Menn som hater kvinner er dessverre en sjanger som ikke later til å være tillatt eller som jeg bærer noe særlig argumentasjoner på vegne av. :/

Jeg kan derimot se svært gode argumentasjoner for å på drive meg en form for psykisk lidelse eller kronisk sykdom da dette absolutt er en trend blant lesere og medskribenter. Det er ikke alltid at det er så lurt å prøve å blende inn i mengden, men siden mange innen denne sjangeren bærer på svært høye delertall og det er et stort miljø for networking så burde dette være noe å se nærmere på.

 

Det jeg har gjort derimot er å lage en facebook gruppe siden dette er noe de fleste veletablerte bloggerne har. (Se https://www.facebook.com/groups/1446118278746625/ )

Her kan alle utenfor min egen vennekrets gå inn og se når jeg har lagt ut nye innlegg, stille spørsmål og krav, og så langt ytringsfriheten rekker; dra grove pedofili/incest vitser.

Jeg skal også se på å begynne med en lang hasjtagg liste etter alle innlegg for slik å bli bedre sett av de som ellers ikke vil se det jeg skriver.

Fornøyd med meg selv gikk jeg opp for å se hvordan det gikk med vinen jeg hadde lagt for noen dager siden. I helgen ble det klart at gjæret jeg brukte ikke lengre var aktivt, noe som ikke var så rart siden råstoffene jeg prøver å brygge vin på er minst tjue år gamle og har ligget i en kjeller lengre enn noen i familien kan huske.

Jeg har fremdeles seks andre sett liggende ( tilsvarende hundre og 130 liter vin :S ) så da helte jeg i en pose fra et av de og ble mindre overasket da jeg idag så at vinen hadde stormgjæret og gjærlåsen var blitt blåst ut.

Etter noe vask, noe rør og en lavere temperatur på rommet så ser alt ut til å boble normalt.

 

Da stormen var blitt utbredet tok jeg meg en lur før jeg gikk ut og traff på to meitemark.

I luften er det ikke lengre fugler å se, bare askesorte skyer og det gledet meg at disse små krabatene ikke behøvde å ligge på overflaten i frykt.

Nabokatten virket også svært fornøyd med livets tilstand der den bykset omkring mellom de kullgråe gress stråene og dro med seg den ene døde fuglen etter den andre.

Igjennom vinduet på garasjen brant åtte rubinøyne som tente sigarer. Fire fine hester vrinsket og hylte sin avsky mot regnet.

Jeg hadde prøvd tidligere på dagen å ta dem med ut, men de protesterte tvert og for å understreke sin motvilje viste Mostafa meg en visjon av hva som egentlig skjedde under svartedauen og hvor lenge jeg har å leve hvis jeg kommer ut med denne informasjonen.

Ellers er han en veldig rolig, grei og anstendig gamp som er kjempe glad sang og å bli børstet nedover korsryggen.

Hestene har fått en gulrot hver seg til kvelds, ferskt vann og søte ord hvisket i øret til de sovnet og nå sitter jeg her og gjør det samme med meg selv.

God natt. Sove godt og drøm søtt <3

Dagens outfit er en rød hettegenser, rutete skjorte, svart og stripete t-skjorte, beige bukse og svarte sokker.

#kroniker #nettavisen #facebook #kommentarer #drittkjærring #blogger #kommentarfelt #nettroll #karma #skremt #skuffet #crohnsglede #crohns #ibd #helse #oppgjør #prkåt #du m#crohnsfighter #fighter #tabu #skam #tenkselv #minhistorie #mittliv #påtross #stolt #foredrag #foredragsholder #trøbbel #nettaviser #delinger #kvinne #hat #meninger #sterkemeninger #drittkjærring #irritere #sjokkere #ufør #engasjert #tårer #fasit #mennesker #betvile #dum #livshistorie #respekt #mittvalg #dømmende #kompliment #fornærme #blogg #mammablogg #halloween #helse #mamma #trening #søndag
 

WENCHES FRISØRSALONG OG PAUL SIMON I SPEKTRUM!!!!:O!

Inatt drømte jeg at jeg vandret over ei eng dekket fra horisont til horisont med et fot dypt lag av hvite rotteskeletter.

Himmelen var blå og temperaturen var en herlig sommerdag, men det lå en underliggende spenning i luften av at inget annet dyreliv eller mennesker lengre levde og de rottehordene som nå skurte planeten på jakt etter føde hadde kannibalisert seg for å bringe arten videre fra generasjon til generasjon.

 

Blogg.no har vært nede i hele dag og jeg har ikke hatt muligheten til å blogge, men på torsdag gjorde jeg som jeg sa på onsdag at jeg skulle gjøre og bar til Wenches frisørsalong for å klyppe meg.

 

Jeg tok turen på Dagros og der jeg etter gårsdagen forventet en voldsom fart med flammende etterspor var dagen trav en litt annen affære.

Jeg ledet hesten ut av bingen, heiv meg på og sa det bar til Wenches salong.

Med et eneste skritt var jeg plutselig der, inget trav, ingen merkbar galopp.

Dagros virket storfornøyd så jeg satte ikke hardere tanke inn på reisen, men det burde nevnes at i det jeg hoppet av hesteryggen kollapset jeg fullstendig på asvalten og ble liggende lam i omlag tjue minutter før jeg fikk blodet brusende tilbake i kroppen.

Siden turen hadde vært snarere en jeg hadde forventet så ble jeg sittende å vente en godt stund, denne tiden tilbrakte jeg slik jeg tilbringer tiden best; med penn og papir.

Her er tegningen jeg gjorde mens jeg ventet. Det er en kar på kafè som føler seg svært ubekvem fordi han har fått ei høne på hodet.

 

Klyppen gikk greit, men jeg ble svært skuffet over ikke å ikke bli klyppet av THE Wenche, hun er enten død eller pensjonert viste det seg så da var det opp til ei ikke-wenche å gjøre sitt beste.

Dagros har funnet en venn i meg, han er alltid den som sovner først når jeg forteller nattahistorier og han elsker å bli klødd i pannen sin. Han var derfor svært skeptisk til at noen skulle stå nær meg med skarpe gjenstander og holdt et konstant øye med frisøren.

Noe som var litt rart var at for hvert klypp damen gjorde så mistet hun selv lokker av sitt eget hår og da hun var ferdig med å klyppe så var hun blitt skallet som en skilpadde.

Nå er jeg en selverklært mikrofon og skal gjøre mitt aller beste for å leve opp til en slik gjenstand.

 

Hjemturen ble som bortturen dog denne gangen kom lammelsene ilag med en intens sprøyt av neseblod.

Jeg nevnte for noen dager siden at gresset vårt har begynt å dra på seg et sølvagtig gråskjær og nylig så har jeg også funnet en overaskende stor mengde døde fugler liggende strødd omkring på plenen.

Aftenen kom og jeg hadde blitt invitert med på konsert.

Det var egentlig mine kjære foreldre som skulle på show, men det viste seg at min far måtte sprette avføringsmiddel hele den dagen fordi han hadde en undersøkelse på sykehuset morgenen etter og derfor prioriterte klossettet over klaveret...gitarene, trommene , bassene, trekkspillet saxofonene, hornene mm(Det var ti musikere på scenen og de spilte minst tre forskellige instrumenter hver seg).

Da ble det min mor og jeg som tok turen istedenfor og vi koste oss gløgg!

Det var selveste trubaduren Pål Simen som sto med fullt orkester og spilte opp til kjempe godt lag i Oslo Spektrum.

Han Pål er en veldig kort kar, på samme alder som bestemor, men mye mer aktiv. 

Sangstemmen og tekstene hans er på et helt annet nivå, bandet han dro med seg var utrolig dyktige og publikum ble lei antallet ekstranummer han kom med lenge før han selv.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått sett en så utmerket og anerkjent musikant i levende live og at jeg fikk gjøre dette med min kjære mor.

Som jeg alltid har sagt: Du vet ikke hva ekte kjærlighet er før du har vært på date med din mor!

 

Da vi var hjemme igjen så hadde min far krympet ned til størrelsen på en fyrstikkeske og lå sovene på gulvet ved fotsiden av senga.


Dagens outfit er en rutete skjorte, bukser og svarte sokker.

RAMPETE FØLL, SAVNEDE FOLK OG EN KOMMENDE ÆRA AV PROMPLUKT OG VIN!!!

Idag tok jeg turen tilbake til Lena, denne gangen på ryggen til Synnøve.

Hun har litt mer sprett i travingen og brukte enhver mulighet jeg ga henne til å bryte ut i full galopp.

Opp og ned de krokete veiene langs prestgardskauen tordnet vi avsted og det etterlot seg ville fakler av flamme i hvert spor hun la etter seg i veien.

Da jeg i rekordfart hadde ankommet biblioteket trådde jeg av hesten og sjekket straks dens hover for å se hva heten kunne ha kommet fra og om stakkars Synnøve hadde pådratt seg skade av de hastige tråkkene.

Til min overraskelse var de like prestine som dagen vi møttes.

Jeg formulerte en halvhjertet teori der veien hadde vært dekt med mye tørt gress og gjødsel og at denne blandingen muligens kunne blitt antent av gnistene som kom av gnister slått frem i støtene mellom Synnøves hestesko og flintstein på bakken, men denne teorien falt fort flat da jeg fant at hun ikke hadde blitt slått sko på.

Jeg vet ikke mye om hesten, men dette syntes jeg var noe utrolig rart.

På biblioteket gikk jeg straks til heste hyllene på jakt etter noe som helst informasjon om dette fenomenet og ble svært skuffet og igrunnen ganske forbauset da det viste seg at ingen av bøkene gjorde det.

Jeg ble derimot sittende ganske så oppslukt i en bok av Margaret Grieg som het Krølle;Det rampete føllet.

Jeg lo så jeg gråt og gråt til jeg lo og det var samtlige ganger hvor jeg rett og slett måtte legge ned boken og ta meg en pause for å dyrke motet til å fortsette videre på den intense litterære reisen.

Det var som om boka handlet om meg! Om oss alle!

Det er en saga som ikke bare handler om en rampete hest, men greier med både de dype og overfladiske hendelser å grave dypere inn i det skjøre ethos som greiner og omfavner ikke bare mellom mennesker, men alle de levende vesener som bærer mot og drømmen til å utfordre og lære til et høyere plan av spirituell opplysing.

Da jeg fikk fant at boken hadde blitt skrevet og illustrert uten hjelp av hender, publisert av Munn- og Fotmalende Kunstneres Forlag(Se http://mfkforlag.no/butikk/boeker/barneboeker/barnebok-krolle-det-rampete-follet/ ) ble boken enda mer imponerende og er det en bok jeg kan stå ti tommeltotter bak så er det denne (Y).

 

Etterhvert ble lesingen bare en unnskyldning for nølingen jeg følte mot det jeg egentlig kom dit for å gjøre.

Jeg la Krølle;Det rampete følle tilbake på hyllen og gikk bort til skranken for å beklage den uheldige hendelsen og blåmerkene gårsdagens innovasjons forsøk hadde forårsaket.

Merkelig nok så var ingen av bibliotekarene på jobb idag og da jeg spurte personen i skranken om hvor de kunne ha blitt av så ble jeg møtt av taus forvirring.

Jeg tok i å liste navnene på de jeg hadde forurettet og den nye bibliotekaren hadde ikke annet å si enn at hun aldri hadde møtt disse folkene før og forsikret meg om at ingen med de navnene noengang hadde vært ansatt på biblioteket på de tretti årene hun hadde jobbet der.

Dette syntes jeg var fryktelig rart da jeg tydelig kunne huske dem fra helt siden da jeg gikk på ungdomskolen og denne nye damen var meg fremmed, så jeg marsjerte bort til 3D printeren for å gjengi gårsdagens hendelser i håp om at hun kanskje hadde hørt noe anekdoter om hendelsen.

Det jeg fant var rart. Det var null spor av tomatsuppe verken på maskina eller i USB-porten og hakket i bordet der et av de eldre bibliotekarene hadde brukket tanna si i all balubaet var vekk.

Det var som om ingenting hadde skjedd.

Jeg gjenga historien og ble møtt med trillende latter fra den nye bibliotekaren.

Hun forklarte at om jeg skulle ha noe som helst suksess med å 3D printe suppe så måtte jeg også huske å 3D printe en kopp slik at det ikke ville søle i alle kanter og var jeg helt enig i.

Vi lo godt og jeg beklaget forvirringen før vi tok farvel for denne gang.

Den nye bibliotekaren er ei trivelig dame som jeg håper å bli bedre kjent med.

 

Ferdig på biblioteket så travet jeg opp og ned Lenagata på jakt etter en frisør time.

Det finnes fire frisørsalonger i Lena og en elekronikksjappe som fremdeles har et gammelt frisørskilt hengende over lokalet.

Ingen av dem hadde ledig time og bare Kreativdata var spontane nok til å prøve sitt beste med saksa.

Jeg takket dessverre nei og gikk tilbake til den første salongen jeg hadde prøvd og bestilte time klokken halv elleve.

Hjemme så la jeg et kar med vin.

Det er en Sør-Afrikansk Pinotage Rødvin som egentlig er umulig siden jeg bor i Norge og holder bryggingen begrenset til innenfor soverommets fire vegger(rommet mitt har egentlig åtte vegger, grunnet rar planløsning).

Om noen uker så kommer rommet mitt til å lukte mer promp enn det allerede gjør og om en snau måned vil jeg forhåpentligvis kunne flaske cirka tjue liter passè grey rød.

Dette ser jeg frem til.

Dagens outfit er en svar og hvit stripet t-skjorte, bukser og svarte sokker.

 

 

 

RAKETT TIL MÅNEN, BIBLIOTEK OG 3D PRINTER!!!

Idag har jeg lest i et av bøkene jeg har arvet av bestefar.

Boka heter TIL MÅNEN I RAKETT og handler sålangt om en journalist i Detroit som møter en tysker langs veien på vei til jobb og blir gitt ei flaske øl og en avis.

Historien skifter gir da journalisten ankommer nyhetsbyrået og får vite at det er en mystisk tysker som mener han har ei flyvemaskin som kan fly over atlanterhavet(fra Friedrichshafen til Detroit sør) på snaue en og en halv time og det blir full balluba når mannen leser at den tyske avisen han hadde fått var dagens opplag.

Det gjenstår fremdeles cirka hundre sider å lese og jeg ser frem til å bli med på reisen.

Hestene har vært rastløse idag.

Jeg gikk ut for å hilse på dem i dagtidlig og fant at mye av gresset som omringet garasjen vår har begynt å åre ut et koksgråt skjær som later til å pulsere i det sola treffer det.

Gresset ser ikke videre døende ut, men jeg synes det er litt rart da friskt gress vanligvis er grønt og ikke beveger seg med mindre vinden blåser.

Hestene så ut til å like fargeforandringen og spiste godt av de metalliske stråene.

 

Utpå dagen sadlet jeg opp Ferdinand med ei hagestolpute og tok an med på en liten tur.

Ferdinand er den mest rolige av de fire hestene og det er derfor jeg har valgt å gi ham dette navnet.

Turen bar til Lena der vi hvilte en times tid og sjekket om biblioteket hadde noen bøker om vedlikehold av hest.

Til min lykke så hadde de det og jeg fikk bladd i mange av dem.

De er lenge siden jeg sist var på biblioteket og merket straks at rekkefølgen bokhyllene sto i var blirr forandret.

Jeg er skeptisk til det nye systemet de prøver ut, men velger å la det ligge inntil jeg merker klare befibbelser.

En ytterligere forandring som derimot gledet meg var at biblioteket har gått til innkjøp av en 3D printer! Denne kan printe hva som helst sålenge det ikke er mye større enn en appelsin.

Jeg kan komme på kjempemasse saker jeg gjerne skulle ha hatt eller prototypet, men siden bibliotekarene tydeligvis har seg i å vende sin kalde skulder mot samfunnsengasjerte nytenkere så ble jeg straks hevet ut av byggningen da jeg prøvde å helle tomatsuppe inn i USB-porten på maskina.

 

Utenfor biblioteket hadde det samlet jeg en gruppe folk som sto og beundret den ravnsvarte hingsten jeg hadde ridd inn på.

Ferdinand fikk en sukkerbit og han vrinsket i fornøyelse.

Jeg tilba de som ville å få klappe hesten, men da jeg hadde sagt dette så brøt det plutselig ut et mummel av forfærdelse og hele folkemassen trakk seg noen skritt bakover.

Jeg prøvde å tenke om jeg hadde sagt noe feil da en liten gutt på kanskje ni, ti år kom bort og fortalte at han allerede hadde prøvd å klappe hesten og at dette hadde etterlatt ham med noen groteske sorte byller over begge hendene.

Byllene lignet mindre på hud og mer som potene på en hund i både tekstur og konsistens og det fikk meg til å lure hvilken den av hesten han egentlig hadde klappet.

Da han pekte den tykke negerfingern sin mot nakken på dyret forsikret jeg alle om at gutten sikkert bare var allergisk og klappet Ferdinand demonstrativt på samme sted, noe Ferdinand likte godt og nusset meg tilbake med mulen sin.

Publikum virket tilfreds med dette og gjengen ble gradvis mindre.

Jeg slang meg opp på hesten og annonserte spontant til de som hadde blitt igjen

«Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; og se du skader ikke oljen og vinen!» Folkene syntes dette virket fornuftig og vi ønsket alle hyggelig farvel.

 

Da jeg var hjemme og jeg var blitt ferdig med nattahistorien til hestene innså jeg noe som skulle ha vært åpenbart fra begynnelsen av.

Hadde jeg ikke blitt stoppet av bibliotekarene så hadde jeg bare 3Dprintet suppen og ikke koppen og da hadde jo alt bare sølt utover enda mer enn det allerede gjorde!

Dette er helt klart noe jeg må tenke nærmere over til neste gang og i morgen skal må jeg sørge for å få skrevet noen formelle beklagelser til de som ble såret i oppstyret.


Dagens outfit er en grå genser, bukser og svarte sokker.

 

TIDLIG BESØK,HØNSEHAUK OG LEVERPOSTEI!!!

På fredag våknet jeg og innså at det var blitt mandag.

Jeg klødde meg godt i øyekroken og gikk ned til kjøkkenet da jeg hørte noen hamre på vår dør.

Klokken var snaut blitt sju og på ingen måte et anstendig tidspunkt å motta selskap, men da jeg åpnet døren var det til min høyeste fornøyelse at en kjær kamerat sto meg i møte.

Han sto der søkk våt og tauet om seg en hullete sort kåpe som jeg bare kan mins ifra dens bedre dager.

Før jeg rakk å ønske han en god morgen og by på litt kaffe så hadde han allerede brast inn dør åpningen, nesten deiset meg over ende, og var i full gang meg å slukke lys og dekke over gardinene.

Ute på gardsplassen var det ikke en eneste dråpe av regn å finne og jeg tok meg i å undre hvordan dette aspeløvet hadde fått til å havne i en slik tilstand.

I det han var på sin tredje patrulje med varsomt øye igjennom gløtten på gardinene så tilba jeg ham et håndkle og prøvde å forhøre meg om hva det var som brakte en slik glede til min dør.

Det var ikke før jeg nevnte hestene i garasjen at han plutselig sprakk til, marsjere bestemt frem og boltret meg høyt oppover veggen med nevene gravet godt inn i kragen på skjorta.

Jeg kan ikke på noe fornuftig måte forklare nettopp hva det var han sa da hans tale i løse trekk best kunne minne om instruksjoner eller et testament, men hans ord danset sporadisk mellom gammel norsk, tysk griselatin og noen linjer jeg kun assosierer med programspråk(Kanskje Java eller Python(~ATH(?)).

Det skal sies at hans diksjon og rappe mål var upåklagelig og etterhvert så fikk jeg greid å slenge meg med på leken ved å dra en improvisert gjengivning av Daar kjem dampen, Makarena og Rammstein etter hukommelsen.

Snart var grepet hans løsnet såppas at jeg fikk liret løs den ene armen frem og tok i å stryke han skånsomt på det ene kinnet helt til han roet seg.

Jeg valgte å ikke by ham på kaffe da det var tydelig at karen allerede hadde fått i seg nok koffein for dagen, men spurte igjen om han ville låne et handle og noen tørre klær.

Min gode venn sukket dypt og ristet på hodet.

Han mente det ikke var noen vits da de uansett ville bli våte igjen såsnart han forlot døren, «det har allerede skjedd» mumlet han molefonkent til seg selv og veltet seg ned på trappen.

Vi rakk dessverre ikke å snakke så mye som jeg hadde håpet og halveis inn i konstruksjonsdetaljene av fuglehuset jeg jobber på så fant jeg ham spent som en bue med lutte ører.

Han registrerte noe i luften som for meg bare var stillhet og straks da vi fikk øyekontakt med hverandre bleknet det venstre øyet hans over og ble hvitt som tåke.

Han forsto på min reaksjon hva som hadde skjedd og satte hektisk igang å tømme lommene sine på jakt etter noe.

Da han hadde funnet det han letet etter plantet han den godt i hånden min og forsikret meg om at jeg ville vite hva jeg måtte gjøre når tiden var inne.

Det jeg fikk var labben til ei hønsehauk!

På vei ut døren spurte jeg han hvor han var på vei videre og han fortalte meg at han skal til Roma for å gjøre noe som på absolutt ingen måte er Vatikan relatert.

Det siste der annonserte han høylytt som om noen andre enn jeg hørte på, som var tullere, men jeg valgte å ikke si noe.

Vipps var han ute av huset og jeg gikk på kjøkkenet og satte på radioen der Wham spilte «Wake me up».

Da sola tittet frem noen timer senere gikk jeg inn i garasjen og hilste på hestene.

De ble glade for å se meg og enda gladere da de så jeg hadde med sukkerbiter vi kunne kose oss med.

Siden jeg ikke har noe høy liggende og ikke har spurt naboen om han har noe til overs så tok jeg de med ut og lot dem gresse av plenen.

Mustafa syntes det var litt kaldt så såsnart han hadde spist seg nogenlunde mett travet han snarest inn igjen i den varme garasjen.

Jeg kjemmet dem alle med en børste og ga de en gulerot hver seg før jeg gikk inn for å sjekke noe jeg har lurt litt på i det siste.

Det jeg sjekket og det som viste seg var at nettsiden jeg driver(Se www.kulturraadet.no ) har hittil i år hatt nesten åtte tusen besøkere!

Dette hadde jeg aldri trodd og skulle ønske at det fantes tall over hvor mange som egentlig skulle sjekke ut www.kulturrådet.no, men skrev feil og havnet hos meg.

Alt i alt så tyder det på et meget vellykket bedrag og jeg vurderer nå å linke siden til bloggen min for kanskje å øke leserstatistikken.

Kvelden kom, hestene var tilbake i garasjen og alle fått en kjærlig klem og godnatta sang.

Til kveldsmat så spiste jeg brødskiver med leverpostei og syltagurker.

Vi er tomme for smør, men jeg rakk akkurat å få skrapt sammen det siste som lå i boksen for å ha på brødskivene.

Leverposteien var god selv om den var fin og jeg helst liker den grove.

Jeg vet at mange liker syltagurkene sine i skiver som de legger på brødskiva, men jeg synes det er best å knaske porsjonerte biter i ny og ned imellom brødbitene fordi da slipper jeg all den ekstra eddik saften som blir liggende å flyte på posteien.

Da jeg var god og mett så satte jeg meg for å skrive.

Idag har vært en god dag.

Dagens outfit er en rutete jakke, grå genser, bukse og svarte sokker.

 

 

PROMPERUMPE STOMPERUD!! BARE PROMPERUMPE STOMPERUD ER VIKTIG I DETTE INNLEGGET!!!

I dag mens jeg satt ved frokostbordet og leste i Totenblad så fikk jeg en telefon.

Jeg har allerede en fin og fungerende telefon fra før av, men når telefoner plutselig materialiserer frem ut av tom luft så er dette alltid et tegn på at du burde, og har fått deg en ny en.

Telefonen var varm og etterlot et rykende brennmerke på bordet.

Jeg knuffet den til side og fikk helt ei skvett med kaffe over den rykende flekken. Før jeg rakk å tenke så rang det en fanfare av illevarslende kvitring.

Skeptisk og med en grytevott på hånden plukket jeg opp røret og svarte skjelvende.

Det var en mann fra forsikrings selskapet som ville se hvordan det sto til med tørkingen av kjellern.

Jeg følte en mild lettelse og en litt sterkere grad forbrenning da jeg fikk høre dette og vi ble enige om at han skulle komme innom om en tjue minutters tid.

På slaget av tjue minutter så red det inn med tordnende gnister ei kjerre drevet av fire sorte hester, øyne røde som rubiner og glødende svovel ånd pesende ut av mulens hull.

Før jeg rakk å se noen tre ut av den sorte og unødvendig naglete kjerren så hørte jeg ringeklokken synge sitt digitale hymn.

Jeg åpnet døren og ble møtt av mannen fra forsikrings selskapet.

Halvveis ned for å knele en royal hilsning (som virket passende for hestekjerre kjørere) så stoppet han meg og begrenset sitt råd til bare å få vite hvor kjelleren låg.

Jeg travet raskt bort til kjellerdøra med personen tett i hælene, låste opp og geleidet personen ned trappa.

Det første han møtte da han ringet hjørnet av trappeoppgangen var ei kran som en gang i tiden hadde blitt brukt til klesvask, men som nå sto å dryppet rytmisk ned på en haug med malingspann.

Krana har verken dryppet eller vært i bruk så lenge jeg kan huske og jeg konkluderte straks med at det måtte ha vært denne krana vaskesjefen hadde brukt da han spylte gulvet for ekskrementer.

For å dempe forsikringsmannens baritone mummer hentet jeg frem et tomt spann fra haugen og plasserte den slik at dråpene ikke ville smutte gulvet på en stund.

Mannen virket tilfreds, men ikke entusiastisk over løsningen.

Etter kort tid så var han igang med å dra en fuktmåler lang gulvet for å se om alt hadde blitt tørt.

Jeg ble stående et øyeblikk å vente, men forsto snart at det ikke var noe mer jeg kunne bidra med før målingene hadde blitt gjort, så da bestemte meg heller for å gå opp og snakke med hestene.

 

Tiltross for en viss demonisk tilnærming så var hestene veldig fine.

Pelsen var sortere natten, men glinset som månen i sollyset.

Manken, som halen, var strak og vel kjemmet og da jeg prøvde å dra hånden igjennom børstene så brant det i fingerne som om jeg hadde tatt i brennesle.

Jeg var på vei inn til kjøkkenet, på leting etter gulerøtter, sukkerbiter eller noe lignende(hester er veldig glad i gulerøtter og sukkerbiter) da forsikringsmannen sto meg i vente ved dørstokken.

Han fortalte meg at kjelleren var tørr forutenom det innerste trapperommet der vi lagrer sparkene om sommeren.(en spark, flere sparker, alle sparkene(?))

For å drive ut den resterende fukten så hadde han hentet frem ekstra vifter og satt dem for full pupp, vendt mot det bløte rommet.

Jeg takket beskjedent og utrykket takknemlighet for hans innsats, noe som jeg syntes å merke at brakte et skimmer av glede til hans øyne, men jeg kan ikke være helt sikker.

Jeg informerte mannen at hans hester hadde helt sykelig rødsprengte øyne og ga mistanke om at det kunne være en form for heste influensa å ferde da dyrene var gloheite og luktet brent parafin.

Mannen forklarte at det var deres natur å være sånn og siden jeg ikke vet nok om hest så lot bare jeg temaet ligge.

Da vi allerede sto der og konverserte så lot jeg slippe et spørsmål som hadde klødd meg helt siden han dukket opp ved døren.

Hvis jeg nettopp hadde fått meg en ny telefon, hvordan visste han hvilken nummer han skulle ringe for å komme i kontakt med meg?

Før han rakk å svare sto jeg plutselig foran en søyle av røyk og mannen var ikke lengre å bli sett.

Jeg trippet ut av huset og inn igjen, og ut igjen og inn igjen.

Etter ei runde rundt huset så hentet jeg telefonen som nå var blitt kjølt til romtemperatur og fant at ringelisten sto tom.

Som et siste halvhjertet forsøk så talte jeg strakt inn i mobilen, uten å ha knastet noe nummer, og spurte hva jeg skulle gjøre med de fire hestene som sto å gardsplassen.

Ingen svarte.

 

Været var grått og skyene tårnet over oss med trusseler om regn og jeg såg ikke noe annet å gjøre enn å lede hestene inn i garasjen og gi dem alle ei gulerot hver.

Siden hestene var meg fremmed så bestemte jeg meg for å gi dem alle navn slik at det ville være lettere å forholde meg til dem individuelt.

Jeg kalte den ene Ferdinand, den andre heter nå Dagros, den tredje har jeg kalt Synnøve og den siste bærer navnet Mustafa.

 

Jeg hadde mye jeg skulle gjøre idag og syntes det var dumt å sumle bort så mye tid som jeg hadde gjort.

Jeg skulle til Lena for å hente ei pakke på postkontoret og snart etter det så skulle jeg ned til Gjøvik for å treffe på en venn jeg ikke hadde møtt på en stund.

Mens jeg ventet på bussen til Lena så fløt jeg fremdeles i endorfinene av navngiving og til mitt hjertes frelselse snublet jeg nettopp i dette øyeblikk over en utlysing i regi av Røde Kors sin TV aksjon.

Akvariet i Bergen auksjonerer vekk navngivingen av en pingvin!

http://www.qxl.no/pris/tv-aksjonen/oevrig/gi-navn-til-pingvinkylling-paa-akvariet-i-bergen/v/an817646156/

Jeg gispet i sjokk og mistro mot denne fantastiske muligheten før jeg sank da jeg leste hvor mye budet sto på.

Den høyeste budgiveren hadde bydd ni hundre kroner, noe som er alt for mye for en stakkarslig kar som meg å la lekke,

men de som kjenner meg best vet at jeg ikke gir meg for harde møkka når det kommer til noe jeg virkelig har troa i og DETTE har potensialet til å bli noe historisk vakkert!

Tenk så fint det ville vært å kunne vandre inn på Akvariet i Bergen, skue ned i pingvin habitatet og peke til den mest strålende pingvinen på berget og si

«Han pingvinen der bærer navnet Promperumpe Stomperud! Og det har JEG bidratt med å få til!».

Dine barn, barnebarn og hele slektas fremtid vil evig være stolt av slik bragd.

Derfor har jeg laget en Gofundme konto der alle som deler min visjon kan hjelpe med å bidra til å oppfylle min høyeste drøm.

https://www.generosity.com/celebration-fundraising/gi-pingvinkyllingen-navnet-promperumpe-stomperud/x/15258715

-Gikk du allerede med planer om å donere til Røde Kors så ber jeg deg vennligst gjøre det igjennom dette tiltaket.

-Ønsker du å sette et spor i samfunnet som fremtiden ofte vil snuble i, så la denne saken lette pungen.

-Eller er du som meg, som ikke engang eier vegger til å henge nålsamlinga i så vær så vennlig å spre ordet til alle som vil lytte og lese.

På Lena hentet jeg en pakke som inneholdt to poser potetgull.

De som har fulgt bloggen vet hva greia med dette er, så jeg velger å gjøre dette avsnittet kort siden innlegget allerede er altfor langt(ordtellingen bikker 1147 "NUH!")

Jeg ser det svært aktuelt å begynne å måle vekten av alle matvarer jeg kjøper fremover da dette var en veldig lukrativ handel.

I firetiden reiste jeg til Gjøvik og møtte kameraten som jeg ikke hadde sett på lenge.

Vi vandret langs Mjøsstranda og snakket om det meste innen dagliglivet, filosofi, kunst og fremtid.

Da vi hadde vandret lenge nok så nådde vi lokalene der Oppland Arbeiderblad holder til.

Vi hadde begge hørt ryktene om at trykkeriet i byggningen nylig var blitt omgjort til en skaterampe og siden vi allerede var i området så bestemte vi oss for å gå inn og se hvordan det såg ut.

Rampen var av solid konstruksjon, fineer og malt i en matt, grå meleer som ikke gav farlig gjenskinn fra lampene som hang fra oven.

Jeg utrykte at dette var et glimrende godt tiltak for å få ungdommen ut i aktivitet og dette var kameraten enig i.

Etter at vi hadde nikket tilstrekkelig anerkjennende tuslet vi tilbake til sentrum der vi tok oss en kopp kaffe.

En time senere ga vi hverandre kjærtegn før vi begge skilte vei med forskjellig buss.

Da jeg kom hjem og skulle begynne med dagens innlegg så fant jeg at jeg hadde glemt å fotografere både hestene, kjerren og den dryppende krana, og siden det nå var blitt mørkt så ville det være umulig å gjøre få klart bilde.

Jeg lytt spare det til imorgen så dere har noe å glede dere til.


Dagens outfit er en grå genser og grå bukse.

DA GJORDE JEG SÅ AT JEG VASKET OG SÅNN!!!!

I dag tidlig så låg jeg i sengen og prøvde å huske når jeg sist stubbet tå mi i noe.

Jeg kan huske at jeg samtlige ganger har sparket bort i både peisen og stuebordet og en overflod av andre tunge gjenstander, med nettopp når dette skjedde sist har jeg fullstendig fortrengt.

Etter mye om og men så konkluderte jeg med at dette var en grei ting å ikke huske og klappet meg på skulderen for at jeg i den nærmeste fremtid kommer til å være mer var om i ikke pådra meg denne smerten.

Etter frokost så endevendte jeg rommet mitt for alt utenom sengen og veggpryd.

Det var flere hybelkaninger, mange kvitteringer, glemte notiser og avisartikler som jeg har spart på.

Hybelkaninene samlet jeg i en eske og plasserte under sengen for oppsparing til et helt episk Toroto cosplay.

Jeg kastet alle kvitteringene og logget alle notisene inn på et excel ark som jeg arkiverte under tittelen «Navnløs 3».

Avisartiklene gliste jeg godt av før jeg gjemte dem i forskjellige uleste bøker så de vil møte den fremtidige «jeg» og overaske ham nok en gang.

Jeg har en artikkel ifra Hjemmet som handler om Vibeke på sekti en år som kan snakke med hunder ved å lytte til deres tanker, noe som tydelig er en sensasjon og jeg ikke kan begripe at ikke ble dekt av flere nyhetsorganisasjoner da hennes evner garantert har sterk verdi for militæret og potensielt ville ha snudd hele røvdyrdebatten på hodet.

Vibeke er en person som helt klart har mye som hun kan gi verden hvis rett oppbygging og tilrettelegging hadde vært på plass for å dyrke hennes evner, men det er også fullt forståelig at dette ikke er blitt gjort da hun ikke slår meg som en person det ville vært bekvemt å tilbringe mer enn ei dag med.

Jeg har også en artikkel ifra studentavisen ifra universitetet jeg gikk på som omhandlet at et vassrør hadde sprukket og at ei jente vurderte å saksøke skolen fordi hun nesten dånte av å måtte gå igjennom den bløte korridoren.

Bak platespilleren så fant jeg ei kortstokk som mangler en kløver ni og jeg grøsser av å tenke på hvor kjipt jeg kommer til å ha det neste gang jeg spiller kabal.

 

Jeg fant også ei pinsett, noe som gledet meg da jeg har lett etter et slik redskap for å få nappet noen nesehår som har begynt å kile.

Siden jeg vasset frem ei tåke av støv i ryddeprosessen så valgte jeg å legge den til side for senere bruk, men da jeg hadde lempet alle soveromsartiklene tilbake på rommet så var den vekk.

 

Før jeg begynte å laste alt tilbake så hadde jeg støvsuget og vasket.

Jeg vasket med grønnsåpe og leste på baksiden av flaska at en burde bruke fem deciliter per vaskebøtte(ti liter) for å vaske ubehandlet tregulv.

Som dere sikkert forstår så nevner jeg dette fordi det er en absurd mengde grønnsåpe og anbefaler jeg enhver leser å aldri gi etter for slik sløseri, bruk heller ei kork og en dært med øyemål så får du et resultat.

Da jeg endelig hadde blitt ferdig meg en hard opprydding så slappet jeg av med litt Portsmouth Symphonia(de som ikke har hørt Portsmouth Symphonia må gjøre det snarest! De må nok vokse litt på deg, men jeg kan love deg at du etterhvert blir frelst av deres toner https://www.youtube.com/watch?v=qmqBzFcHQis ) og loddet noen høytalere som ikke har virket på en stund.

Dagens outfit er ei grå genser, beige bukse og svarte sokker.

 

 

 

ANALOG DIGITAL ARTIFACTING, SKATOLL OG SPILT VIN!!!!

I dag så har jeg sendt masse emailer og søkt på en hurv med barnehagejobber.

Temperaturen har vært mild så midt p qqhh w
*wwawaa
**

*
*
 


*

Det siste sluveret her er resultatet av at jeg nettopp snudde laptoppen oppned, fjernet noen skruer og renset vifta. Vifta har bråket i hele dag og nå har jeg endelig fått ro på fanget.

 

Jeg tok meg en sykkeltur litt utpå dagen og nøt det tåkelagte landskap.

Sykkelen som jeg hadde greid å låse opp for noen innlegg siden(se: http://mykkjetting.blogg.no/1476146595_ringeklokker_dab_radi.html ) har hull i begge dekkene, men heldigvis så har vi for tiden et ufornuftig antall sykler her på gården som jeg kunne velge av.

Etter sykkelturen så lagde jeg pannekaker.

Da min mor kom hjem ble hun mektig imponert av mine kokkekunnskaper og ytret en eng av rose ord i mellom tørre hves og frådende ganer.

Det låg et glass med syltetøy i kjøleskapet som vi var litt usikre på om var solbær eller blåbær.

Selv så syntes jeg det luktet fryktelig solbær av glasset, men verken av oss kunne i det heletatt huske å ha tatt frem syltetøy i det heletatt.

Det viste seg etter et par lefser at det var blåbær.

 

Etter middagen så reiste vi til søppeltomta nede i Krabyskogen der vi heiv forskjellige ødelagte artikler som har ligget i kjelleren. Det gjenstår fremdeles å hive alt som ligger i tilhengeren, men dette turte vi ikke å ta med oss da vi syntes stablingen virket altfor uaktsom å trekke med seg på den korte reisen.

Vi fikk derimot kvittet oss med ei vannpumpe, en hageslange, åtte bordbein, noe plast embalasje, seks blomsterpotter og ei lim pistol med tilbehør.
Dette kan jeg si at vi er veldig fornøyde med og jeg er sikker på at jeg kommer til å sove godt i natt, varm med tankene om alle de spennende nye tingene god gjenvinning kan bringe tilbake til samfunnet.

Da bilen var blitt tømt og alle søppelinspektørene hadde fått ett fast håndtrykk og rikelig med lovpris hver seg så kjørte vi til Raufoss der en kar satt og ventet på at jeg skulle plukke opp et skatoll.

Jeg hadde funnet skatollet på Finn.no for noen dager siden og tatt kontakt i går.

Til de som lurer; så er skatoll en skrivepult som man kan holde lukket( i noen tilfeller også låst) når en ikke driver med administrative oppgaver.

Mannen var gammel og garantert en pensjonist som pleide å jobbe på Raufoss fabrikken.

Han sa at jeg burde gå over den en runde med sandpapir for å få vekk ripene og flekkene som har opparbeidet seg igjennom årene og dette var jeg enig med ham om at jeg burde.

Jeg dro ut et av skuffene for å sjekke om pulten hadde, og hvilken tilstand sinkene på kanten var i og innsåg straks att dette bordet var hjemmelaget.

Jeg konfronterte mannen med strålende beundring og vi ble stående en stund å snakke om hvor vanskelig det er nå til dags å finne møbler i heltre og hvor godt livet var i gamledager.

Jeg avga et siste takk før jeg kjørte hjem igjen.

På turen så såg jeg fire rådyr som gikk på rekke over et jorde, dette var fint og jeg håper de har det bra.

Hjemme så helte jeg ut ei ballong med vin som jeg hadde lagt for en stund tilbake og fullstendig glemt.

Sist gang jeg tullet med dette prosjektet å hadde jeg mistet mostvekta nedi flaska og når jeg fikk viklet en stålvaier for å fiske den ut igjen så hadde denne også falt nedi.

Jeg er veldig skeptisk til konsumering av metaller, spesielt når de har ligget samtlige uker og syltet i syre, så det var greit å helle ut de tjue literne med ødelagt vin for å få tilbake vaieren og mostvekta.

Jeg vet forresten at det er folk som av en eller annen grunn spiser sinktabletter og dette nekter jeg å tro att er sunt.

Jern er greit.

Jeg avsluttet dagen med å reparere vifta på laptoppen og fullførte dagens innlegg.

Dagens outfit er en grå genser, beige bukse og svarte sokker.

 

 

 

POSTNORD KAN PUSTE MEG PÅ SØRSIDEN!!!

På fredag fikk jeg vite at en pakke jeg skulle få i posten for noen uker siden befant seg i Oslo, på vei tilbake til hvor enn den kom ifra.

Den hadde havnet i retur, noe som på ingen måte overasket meg siden den hadde blitt sendt med Postnord.

Postnord er en gruppe dumme folk som driver et dumt firma som dummer seg ut hver gang de skal gjøre den dumme jobben sin.

De prøver å drive et postverk som skal konkurrere med Posten, men for en eller annen åndsvak grunn så har de valgt å droppe hele «hentelapp» konseptet og heller valgt å gjøre alt digitalt.

Det vil si at om du ikke har mobiltelefon eller har en epostadresse som du skjeldent besøker så kommer du mest sannsynlig ikke til å motta pakken din.

Jeg utaler meg stadig at digitalisering ikke automatisk gjør ting bedre, som oftest mens jeg legger frem nakenfotografier av meg selv i bare noen få sekunder før jeg raskt tar dem tilbake og brenner dem i en grønn ild av god visuell argumentasjon.

Når en venter på ei pakke i posten så er en hentelapp det nest beste man kan finne i postkassa, da vet man at pakken har ankommet det lokale postkontoret og at man kan plukke den opp neste gang man skal handle matvarer.

All postrelatert bekymring fra brukernes side befinner seg i og omkring postkassen og det behøves ikke å legge hardere tankekraft inn i temaet

Postnord forkaster all grunnleggende intuisjon og sender heller sine brukere på daglig blinde reiser på alle elektroniske enheter og steder på nett for å finne ut om pakker har ankommet.

Jeg ringte Norpost og fikk vite at de ikke hadde noe som helst å gjøre med Postnord.

Deretter ringte jeg supportlinjen til Postnord og snakket med en person som ikke var den damen som nynnet mens hun letet etter den forrige pakken min og som jeg en dag skal gifte meg med, dette var meget skuffende da jeg hadde likt å få noen innspill om kateringen og blomsterutvalget og fordi jeg begynner å føle at jeg bærer den tyngste vekten i forholdet.

Det viste seg derimot at Postnord verken hadde riktig epostadresse eller telefonnummer på meg og at de ikke hadde evnen til å stoppe returreisen.

Da vi hadde rettet på informasjonen så fortalte mannen meg at han kunne sende meg en epostadresse på SMS(Short Message System, som er engelsk for kort beskjed system) til noen folk som kanskje kunne hjelpe meg, men da jeg spurte om han ikke bare kunne fortelle meg hva adressen var så jeg kunne skrive det ned for hånd så viste det seg at dette var umulig.

Kort tid etter at vi hadde lagt på røret så fikk jeg en melding på mobilen der det sto «customerhelp@ebay.com».

Jeg gråt dypt og lenge.

I dagtidlig så våknet jeg klokken fem og labbet omkring i en time før jeg følte meg ensom og gikk å la meg igjen, da jeg våknet på nytt så var klokken blitt fire.

Istedenfor å ødelegge middagen ved å spise frokost å tett innpå så gikk jeg heller ut og lasset det kloakkbesmurte skrotet ifra kjellern opp i tilhengern.

Etter middagen så begynte jeg å sage ut laftene på fuglehuset og det gikk opp for meg at jeg hadde glemt å lage enda en tjueåtte lafter.

Det begynner å bli kaldt så derfor bruker jeg vanter mens jeg sager, men i hastverket med å få fuglekassen ferdig så fikk jeg hektet den ene vanten fast i sagbladet og rivde den i filler.

Kort tid etter så brakk den ene laften av og dette fortalte meg at jeg var ferdig med trearbeid for dagen.

Dagens outfit er en rød hettejakke, bukser og svarte sokker.

 

POTRETTFERDIGHET-GULL, UHELDIG HUMMUS TABBE OG ET JÆVLIG SVÆRT FEDD!!!

I går så satte jeg meg ned for å skrive min daglige rapport. Jeg hadde skiftet dekk den dagen og gledet meg masse til å fortelle dere alt om alle de sprø hendelsene som oppsto under dette gjøremålet, men da jeg hadde satt meg ned og knastet igang de innledende strofer så fikk jeg plutselig beskjed ifra antivirus programmet på PCen om at jeg måtte legge ifra meg maskinen for at den skulle la seg oppdatere.

Jeg innsåg straks at slaget var tapt og la meg heller til å sove.

 

Da jeg våknet idag så fant jeg en e-mail i innboksen min ifra potetgullfirmaet som forurettet meg i helgen, men som jeg ikke kommer til å nevne med navn siden de nå har tilbudt meg kompensasjon for mine smerter.

Det som hadde skjedd var at da jeg hadde kommet hjem ifra butikken og satt meg dypt inn i sofakroken, klar for gullrekka, så syntes jeg posen virket noe voldsomt mager.

De som kjenner meg aller best vet godt at jeg er svært flink til å regne grammere på øyemål og som kjøkkenvekta bekreftet så var min misstanke sannelig berettiget.

Potetgull posen var tjuefem gram for lett!

Som dere sikkert skjønner så ble jeg svært oppskaket av denne oppdagelsen og løp straks fot for hove bort til datamaskinen og gjorde min plikt som kvalitetbevisst forbruker.

Jeg hadde avsluttet e-mailen med «mvh»(med vennlig hilsen) tiltross for at mine formuleringer kunne fremstå som noe mindre vennlige.

Jeg tenker spesielt nå på at noen av de avsnittene som omhandlet frimurerlosjen, ellevte september og depopulasjons agenda kanskje var litt overflødige, men når det kommer til klagemeldinger så er «mvh» alltid en superb måte å vise at du er en rasjonell og oppegående person som bare ønsker samarbeid om gjensidig forståelse.

Til frokost idag lagde jeg en hummus som jeg har møvlet av pitabrød ut hele dagen.

Hummus er en ren øyemåls affære å lage der hver skål smaker annerledes selv om ingrediensene er de samme.

Denne hummusen dreit jeg meg fullstendig på leggen med å lage.

Vanligvis så har jeg alle ingrediensene i først før jeg setter på foodprosessoren og smaker til etterhvert, men siden det har vært nokså lenge siden sist jeg lagde denne oppskriften så fikk jeg til å først hakke istykker kikertene før jeg fortsatte å hakke i stykker hver ingrediens etter tur.

Dette endte med en altfor fin hummus som ikke var å god som den ville vært om den var mer grov.

Hvis noen av leserne trenger en god hummusoppskrift så kan jeg anbefale at dere starter med en boks kikerter som base og har i litt olivenolje, hvitløk, sitron(eller lime), salt, pepper og en halv neve peanøtter.

Jeg har fått høre av en venn at det er mulig å bytte ut den siste ingrediensen(peanøtter) med sesamfrø for samme effekt, men denne personen snakker jeg rett og slett ikke med lenger.

Kjør alt i en foodprosessor og smak til med de ingrediensene du ønsker at skal komme mer frem.

Jeg tilsatte også noen skjeer med salsa i dagens hummus, men denne merket jeg lite av.

Det øvre avsnittet minnet meg forresten om at hvitløksfeddet(og alle feddene i hvitløken) jeg brukte var mye større enn det som burde være nødvendig for hva enn man skal ville lage.

Jeg endte med å bruke cirka tre kvart av feddet og lot det være ett fedd å la resten gå til spille.

 

Senere på dagen så ryddet jeg inn hagemøblene for vintern.

Hagestolene la jeg på trevet i garasjen, men det runde bordet fikk desverre ikke plass og ble derfor satt under taket på terrassen.

Ved siden av det runde bordet stablet jeg plastsofaene og bordet som har stått under presenning( se: http://mykkjetting.blogg.no/1474935516_kjappknasting_vannlat.html) i sommer før jeg dekte over alt med preseningen igjen.

 

Da jeg var ferdig å gikk jeg på verkstedet og fullførte pussingen av fuglehuset. Jeg har tegnet opp halvparten av de stedene som må kappes og nå gjenstår det bare å tegne opp resten før jeg kan begynne å sage, noe jeg ser veldig frem til.

Dagens outfit er en rød rutete skjorte, bukser og svarte sokker.

 

VASKEMANNENS KLØN, GALLERIKRASJ OG TUSENVIS AV FUGLER!!!

I «natt» så la jeg meg klokka fem om morgenen idag og det var med sterkt misnøye, dog langsiktig fornøyelse, at jeg ble vekket klokken ni av den herlige kantate av elektronisk gjenskapt klokkeklang.

I dag kom vaskerne omsider på besøk for å spyle kjelleren!

Da jeg hadde greid å åle meg ut av sengen og sliret meg inn i et par bukser og anstendig antrekk så rabler jeg ut døren og møtte de to unge karene som allerede var i full gang med å komme  til bunns i hvordan den låste kjellerdøra fungerte i håp om å etterhvert komme til bunns i huset.

Jeg ønsket dem en god morgen og påpekte at kjellerdøra hadde vært låst siden sist gang de var på besøk før jeg tilba dem litt kaffe da jeg merket at mine artikulasjonsevner ikke var optimale.

Sjefsvaskeren takket høflig nei til mitt grøvvel og uttrykte entusiatisk sin ivrighet til å begynne spylingen.

Jeg låste opp kjellerdøra før jeg gikk inn og satte på ei kanne.

Da kokeren hadde begynt å boble og jeg var på vei opp til soverommet mitt for å hente pcen så ble jeg møtt av en nå mer nedstemt sjefsvasker som sto i vindfanget med hatten i hånden.

Han hadde glemt å ta med tuten som skulle feste vannslangen til spylerverktøyet.

Jeg knoket hoftene og ristet indignert på hodet helt til han forsikret meg om at han allerede bar på en plan før han geleidet meg ut og påpekte at vi hadde nettopp den delen han manglet festet til krana vi bruker til å vaske våre ymse kjøretøy.

Det viste seg at det var verken av de to plastikk hageslange koblingene han manglet, men heller messingskrua på krana som man skrur den «mannlige» plast komponenten til.

Dette syntes jeg at var en utrolig merkelig komponent å glemme(eller for den saks skyld fjerne ifra et verktøy), men siden personen allerede var på nippet av tårer så valgte jeg ikke å presse han over kanten, men heller gi ham den tanga han trengte for å skru av koblingen.

Før han begynte å sprute løs på gulv og vegger så forsikret jeg han om at alle slukene i kjelleren sluket, men advarte at det kunne ha samlet seg grus i dem siden sist de ikke hadde blitt brukt på en stund. Jeg rådet også at det ville være lurt å fjerne risten på sluket i det innerste rommet da det ville drenere raskere på den måten.

Imens de holdt på så leste jeg på noen nettaviser og sannelig så ble jeg nok en gang møtt av Gunnar på NRK.no.

Jeg vet nå alt jeg behøver å vite om Dab radio, men siden han plutselig var der så tenkte jeg like gjerne at jeg kunne linke han til blogginnlegget jeg hadde nevnt han i.

Han svarte ikke, noe som er forståelig siden dette var hans arbeidstimer og han sikkert hadde mange andre folk som han måtte informere om Dab.

I mellomtiden mens jeg ventet på svar så oppdaterte jeg Unity og fant ut at råmaterialet av galleriet som jeg har bygget på nett (se http://kulturraadet.no/webproject.html ) nå har blitt slettet og at jeg ikke har gjort backup av noe som helst.

Det er ikke noe jeg tar hardt innover meg fordi nettgalleri prosjektet fortiden bare er i et stadie der Jeg prøver å kartlegge hva jeg kan gjøre før nettsiden min slutter å fungere.

Jeg sparker heller ikke meg selv for at jeg ikke har tatt backup av prosjektet siden vi alle vet at backup er for pingler.

Unity ble oppdatert og kort tid etter så var vaskerne blitt ferdige for dagen.

Sjefsvaskeren hadde koblet koblingen tilbake på krana og jeg går ut ifra at tanga nå ligger i garasjen da denne ikke er blitt sett siden jeg lånte den bort.

Vi tok oss en kopp kaffe og snakket litt, Blandt annet om vaskebedriftens drift og hvilken konkurranse det var i vaskemarkedet. Han utrykte også admirasjon da jeg viste ham plankehaugen som nylig hadde vært ei fuglekasse og fikk vite at jeg bærer planer om å gjenskape dens tidligere glans såsnart jeg har notert meg form og størrelsen av alle delene.

Etter kaffen så reiste de videre og jeg gikk inn for å spise middag.

Ut vinduet ifra kjøkkent så merket jeg en svart tåke av fugler som virvlet omkring rundt huset.

Det må ha vært minst fem hundre, om ikke tusen små pippipper som alle jublet og feiret omkring der høyballene til naboen har å stått.

Det gledet meg varmt å se en så stor familie med fugler på samme sted og jeg ønsker dem det aller beste på enten deres reise eller blivelse igjennom vintern.

Etter middag så tok jeg en altfor lang blund.


Dagens outfit er en rød rutete skjorte, bukser og svarte sokker
 

RINGEKLOKKER, DAB RADIONFORMASJON OG SYKKELLÅSEN ER ÅPNET!!!!

Idag så våknet jeg i syvtiden, kokte meg ei kanne kaffe og satte to skiver i brødristern før jeg sovnet på sofaen i stua. Det skulle komme noen vaskefolk innom for å rydde ut kjellern vår fordi et kloakkrør nylig har sprekket og alle våre fysiske barndomsminner er nå dekt med et tykt lag avføring og kroppslige vesker, mye det samme som de psykiske.

Da jeg våknet i tolvtiden så syntes jeg det var litt rart at det fremdeles ikke hadde kommet noen, men da jeg gikk ut og klemte tilfeldig omkring langs husveggen så kom jeg etterhvert frem til at ringeklokka vår hadde gått tom for strøm! Det kan godt hende at vaskefolkene har vært innom mens jeg slumret på sofaen og da de ikke ble møtt med noe annet enn den samme hvite døra etter to til tre trykk på knappen så gikk de kanskje ut ifra at det ikke var noen hjemme og reiste videre.

Det kan også hende at de aldri kom og at min tidlige vekkerklokke var forgjeves, noe som er mulig fordi de også skulle ha vært her på fredag.

På fredag hadde vi fått en telefon i fra et av vaskerne som sa hun hadde blitt syk og ikke kunne komme.

Jeg byttet batteriene på ringeklokka som inneholdt tre AAA batterier og da jeg trykte på knappen så avga den en sprø sprakende midi versjon av kirkeklokkenes «ding dong» lyd. Det burde nevnes at jeg ikke mener melodien av barnesangen Lemons and Oranges(Lemons and oranges er engelsk og betyr Sitroner og appelsiner) som jeg vet at mange har som ringeklokke lyd også stadig blir spilt av kirkeklokker, men bare to toner som går ifra den høyeste til den laveste i to intervaller.

Jeg lurte litt på om en rent digital ringeklokke bruker mer strøm enn en med motor som hamrer på ei fysisk bjelle siden den mer analog mekanikk bærer på mindre elektriske komponenter som behøver strøm, men så snart dette tanken begynte å surre omkring vekta på bjellehammeren og hvor mange volt en bjellehammer bruker for å bevege seg og hvor mye strøm batterier taper over tid uten bruk så valgte jeg å ikke henge meg noe særlig mer opp i det.

 

Da jeg hadde byttet batteri og trykket på knappen en betryggende mengde ganger så gikk jeg inn og skrev en e-mail til et potetgullfirma angående noe som støtet meg nå i helgen.

Jeg velger å ikke si noe mer om dette før jeg har dannet korrespondanse med deres forbrukerlag, men kan fortelle at jeg for tiden bærer på informasjon som kan brekke hele deres forretnings platform hvis jeg velger å komme ut med det jeg har funnet.

Da mailen var blitt sendt så skrullet jeg igjennom noen nettaviser og i det jeg nesten var ferdig med ingressen av ei artikkel på NRK.no så dukket det plutselig opp en chatboks i høyre hjørne av nettleseren som lurte på om jeg hadde noen spørsmål om Dab radio. Jeg bærte egentlig ikke på noe særlig med spørsmål angående Dab radio, men siden jeg er et svært ensomt menneske som klamrer til seg en hver sosial interaksjon som faller min vei så trykket jeg til og slo an en prat.

Gunnar virket litt bakoverlent og nølende i starten, men svarte oppriktig på alle spørsmålene jeg hadde omkring Dab og radiosignaler.

Jeg lærte at forskjellen mellom Dab og nettradio(ja, det er en forskjell!) er at nettradio streames(strømmes) og Dab er mye det samme som radiobølger som lytterne bare kroker seg på når de for eksempel vil få med seg detekttimen. Leserne kan også ha godt av å vite at dab radioer nå for tiden selges for så lavt som to hundre kroner og siden gjennomsnittelig trettito prosent av dere fremdeles ikke har en så kan jeg anbefale at dere snarest går til innkjøp siden FM nettet snart legges ned.

Da alle mine mest pressende dab relaterte spørsmål var blitt besvart så satte vi i å snakke om løsere temaer. Gunnar Garfors er en forfatter og eventyrer(noe jeg kvasiret meg frem til mens jeg ventet på svarene) og ga i fjor ut en bok om hvordan han gikk tom for land å reise til.

Jeg har ikke lest boka og stiller meg tvilende til om jeg noen gang kommer til å gjøre det, men siden han virket som en fornøyelig type som satte pris på en hver destinasjon jeg forhørte meg om så går jeg ut ifra at boken inneholder svært mye godt å si om alle stedene han reiste til. 

Boka hans kan finne kjøpe her: https://www.amazon.co.uk/198-How-Ran-Out-Countries/dp/0996478590 ( han har også ei blogg: http://www.garfors.com)

 

Etter samtalen med Gunnar( eller før, men jeg føler at komposisjonen av teksta leser bedre på denne måten) så sjekket jeg emailen min og fant at den tyske sykkel entusiasten som jeg hadde kontaktet angående min låste sykkel nå hadde svart og gitt meg koden for alle sykkellåser av typen jeg bruker med samme serienummer. Uten å avgi sensitiv privat informasjon så kan jeg si at denne koden var nesten komiskt enkel å huske og fungerte med en gang jeg prøvde.

Jeg takket varm og kjærlig for hjelpen og nå gjenstår det bare å fylle luft i dekkene før jeg kan trille omkring i nabolaget og utforske uante veier.


Dagens outfit er en rød t-skjorte, bukser og svarte sokker.

 

PUSSING, SMURFER OG PUSSIGE HORN!!!!!!

I dag sopet jeg videre med sandpapir.

Jeg er snart halveis ferdig med veggene på fuglehuset og snart så kan jeg begynne å streke opp og sage glippene som laftene skal falle i.

Dette har jeg jobbet med i hele dag. Det har vært samtlige kaffepauser i mellom og da jeg hadde pusset tilstrekkelig lenge så reise jeg til butikken for å handle varer.

På butikken handlet jeg mat og litt lørdagsgodt.

Jeg handlet leske og potetgull og på den siste strekken frem til der grossisten sto så fant jeg ei pose munngodt som jeg aldri i mine dager hadde sett.

Smurfene!

Tiden har ikke vært god mot dem, men jeg har holdt et godt øye læll.

De ligner ikke lengre de vi kjenner ifra barndommen, de har byttet farge, mistet luen og noe som jeg allerede i en alder av fire forsto at ville være en følge av et såpass dårlig ordforråd som deres så har språket deres forfalt til totalt sludder.

Men tale eller ei så holder de fremdeles sterkt. Støtt og stadig så treffer jeg på disse krabatene hvor enn jeg graver omkring på de sosiale medier, gjerne med en setning eller to som deres miner og reaksjoner relaterer til hvordan vi alle opptrer i dagliglivet.

Disse synes jeg er noe hysterisk morsomme. Jeg ler så jeg blir varm, klasker meg på lårene, liker og deler, hoster blod og hveser i meg luft der krampene gir glippe.

Noen ganger så våkner jeg en halv til en time siden med nedstemt motorikk og mattekunnskaper og disse gangene så gleder det da ekstra godt å lese hvor mange millioner av «likes» posten har igjennom sovetiden har mottatt.

Jeg ønsker å tale heder til kjære Peyo(Pierre Culliford som først diktet opp Smurfene) og hvordan hans arv fremdeles bringer folk sammen og gleder mennesker verden over.

 

Til middag så spiste vi nok en gang får i kål. I dag hadde fåret blitt mør som kål og få imellom. Siden krafta fremdeles var god og kålen var rikelig så hadde vi hatt et par medisterkaker og disse smakte annerledes enn når de dynkes i brunsaus.

Etter middagen så spilte jeg Dark Souls en halv time og tapte utallige ganger før jeg bestemte meg for å bake horn.

På butikken tidligere idag så hadde jeg handlet pepperonipølse og hjemme så hadde vi tomatpurre og ost. Det er verdt å nevne at osten vi hadde var begynt å bli gammel. Den var ikke spesielt illeluktende, men den hadde begynt å gro hvite flekker som jeg skjærte av siden disse bare var på utsiden.

Det verste jeg vet med å lage horn er å fylle alle trekantene med ost og kjøtt. Til oppskriften jeg brukte så krevdes det at jeg måtte gjøre dette tjuefire ganger, men siden jeg ikke bærer planer om å dele bakverket med noen andre så bestemte jeg meg heller for å rulle tre lange pølser istedenfor mange små.

Det føltes skittent å trosse et verk på denne måten. Noe skurret.

Horn er ikke horn på den måten vi alle kjenner dem. De befinner seg ikke på hodene til klovdyr og er betraktelig mykere å ta på. På en annen side så er de heller ikke brød, nettopp fordi de er horn, men ikke sånne som på dyr.

Noe skurret mer.

Da de hadde hevet seg i to timer, blitt kjevlet, fylt og bakt i ovnen på to hundre grader i tjue minutter så lot jeg dem kjøle litt før jeg tok en bit.

Nøyaktig i det øyeblikket jeg følte fusjonen av tomatpurre, pølse og ost treffe tungen så følte jeg plutselig ingenting. Som om tiden hadde stoppet og at virkelighetens uendeligevegger forvitret med mine øyne, hud og forstand.

Jeg skulle ønske at det jeg så og opplevde kunne beskrives som hvitt, men det var så fabelaktig mye mer. Den eneste fargen jeg til nød kunne greie å sammenligne stedet med, stedet jeg ville satt den på fargespekteret var «baksiden».

Jeg vandret omkring den fyldige tomheten så lenge et liv kan leves og ønsket dypt å føle redsel.

Jeg ønsket å ønske. Jeg var redd lykke og lykkelig redd uten å vite hvorfor eller hvordan jeg hadde blitt velsignet med denne tilstandens forbannelse.

Uten å verken tenke eller observere noen forandring så eksisterte alle mennesker, planter og dyr som alltid og aldri har vært i og omkring meg. Alle universene vi bor i bodde i dem og de dyrket frem seg selv i sin samme kompleksitet, størrelse og skjønnhet uten å verken miste form eller bevege seg ifra øyeblikkene de var i.

I det jeg bare kan gjette at enten var min førtifjerde generasjon av livstid eller de første månedene av skapelse så gikk det opp for meg;

Horn er brød i den samme forstand som pizza.

Og nettopp i det øyeblikket påstanden hadde blitt ytret så var min egen forstand tilbake.

Hornet hadde blitt fortært, de på rista var fremdeles varme og Skavlan snakket fremdeles med kona til Bill Gates på Tven.

Jeg hentet frem posen med smurfe godt og gråt i over en time.

Godteriet smakte ikke så bra som jeg hadde håpet.



Dagens outfit er en rød t-skjorte, bukser og svarte sokker.

MANNEGRUPPEN OTTAR OG ET FUGLEBRETT!!!

I dag tidlig sendte jeg en forespørsel om å bli medlem av Mannegruppa Ottar, deretter tok jeg meg en kopp kaffe og noen brødskiver før jeg gikk ut og begynte med restaureringen av et fuglebrett.

Fuglebrettet har ligget i garasjen hos bestemor i mange år, men jeg kan huske som barn da det ble satt opp om vintern og hvor fint jeg forestilte meg at fuglene hadde det der de satt og mumset.

Brettet har et hus og inne i huset er det montert ei lampe som jeg er litt usikker på om produserte noe særlig merkbar varme, men bare det at dyra fikk lys til maten tenker jeg allikevel at de ble veldig glade for.

Jeg satte igang og sandpusset bit for bit mens jeg demonterte, mange av delene er blitt så råtne at jeg er nødt til å lage nye.

Taket, mønene, gjerde og gulvet var det eneste som kunne reddes.

 

Da jeg var ferdig med kappingen gikk jeg inn for å se om forespørselen min hadde blitt akseptert, men da jeg etter gjentatte søk og noe skrolling ikke fant gruppa så syntes jeg noe virket litt rart.

Jeg søkte frem linken jeg hadde bruk i dagmorres for å sende forespørsel og til min store overaskelse så hadde Mannegruppa Ottar blitt nedlagt! Igjen!

Det var samtlige som annonserte at de var i prosessen av å unfriende alle vennene de hadde som var medlemmer av gruppa og dette var en bølge jeg veldig gjerne håpet jeg kunne bli en del av.

Det burde nevnes at grunnen til at jeg ville bli medlem av denne Mannegruppa Ottar er fordi facebookfeeden min i hele dag har vært neddynket i skremmende og hatfulle ytringer om deres medlemmer og innhold og siden alle nyhetsbyrå og blogger har vist til de samme kommentarene med selvlimt sammenheng så ville jeg gjerne se hva mer som lå imellom linjene, men dessverre får jeg nå bare lest av den survete siden av saka.

Jeg har lest noen av screencapsene(bilder som folk har tatt av skjermen sin mens de har vært på siden) og joda; vitsene som hadde blitt lagt ut var kanskje like mye å ta og føle på som ei tretten år gammel jente, men jeg kan forsikre de som hørte meg humre om at dette bare var kroppslige spasmer jeg smertet meg igjennom fordi jeg hadde blitt så uendelig krenket!

Tiltross for min røde hud så har jeg også voksenbuksene mine på og disse bærer meg høyt nok til å forstå at hvis jeg ikke ville sitte her å gråte så hadde jeg heller ikke søkt ut gråtemateriale, i en privat gruppe.

Selv så kommer jeg stadig med svært provokative påstander ( Se http://mykkjetting.blogg.no/1474935516_kjappknasting_vannlat.html og http://mykkjetting.blogg.no/1475529479_klykkeli_klokko_tidsr.html ) og disse hadde jeg aldri greid å slippe unna med hadde det ikke vært for den samme ytringsfriheten som denne gruppa også egentlig skulle ha hatt, men når jeg leser om den heksejakta som holdes mot folk som farer med grove vitser så bekymrer jeg meg skrekkelig over mitt eget omdømme og hvilken verden vi etterlater til våre barn.

En grå dag i fremtiden så kommer det til å skje et razzia mot Rorbua og da vil forhåpentligvis folk innse at denne krenkelseskulturen har gått for langt.

 

Når det kommer til voldstruslene, hevnpornoen og svartmalingen som også er blitt omtalt i debatten så har vi straffelovens paragraf 390a.

Vi har straffelovens paragraf 390a.

Det er få av dem som gjør det, de er tydeligvis ikke smarte nok til å være anonyme på nett og vi har straffelovens paragraf 390a.

 

Det var noen i debatten som mente at alt som skjer foran skjermen foregår også i dagliglivet, noe som er aldeles feil og som jeg selv lærte på den vanskelige måten da jeg prøvde å rive et grisehus ved å pepre den ned med duer og undulater.

Når en slenger seg på brettet og begynner å surfe igjennom verdensveven så har man en frihet som aldri ville latt seg gjøres IRL(In Real Life, i det virkelige liv), en frihet til å kødde med absolutt hva som helst og alt som ikke er tillatt å køddes med i det daglige ansikt til ansikt strevet, og det er dette som gjør intraveven til den vidunderlige sfæren som den er.

Det var garantert for det meste harmløst godt folk i denne gruppa som bare var glade for å ha et sted de følte at de passet inn, der de kunne være seg selv og som de kunne kalle sitt eget, men fordi det var noen som ikke forsto hva de holdt på med så måtte alle skjemmes og kulturen brytes opp.

Det er mye i debatten som jeg må stille meg svært kritisk til, men også et par ting som jeg har lært.

Jeg har lært at humor ikke er noe man tuller med og at vitser ABSOLUTT ikke er noe å le av!

Nå har jeg allerede skrevet altfor mye i dagens innlegg og jeg synes at oppsettet og setningstrukturen ser kjempestygg ut.

Debatten er teit.

Begge sidene av saka er teite, ene siden fordi de ødelegger nettet for alle andre, den andre siden fordi de ikke har nok vett til å være anonyme på nett.

Feil side av saken vant.

Dagens outfit er en død baby.

 

FEILINFORMASJON, SYKKELLÅS OG LOFT LØFT!!!!!!

I natt lå jeg våken og tenkte på en uttalelse jeg kom med i går. Jeg skrev at «det finnes utallig mange måter å bake brød på og at bare fantasien setter grenser.», noe jeg i ettertid har innsett at er aldeles feil. Brød dreier seg for det meste omkring å blande mel med en rekke andre ingredienser for å lage deig som deretter bakes om til brød, men jo mer jeg lå å filosoferte rundt denne beskrivelsen så falt det meg inn at hvis en har tilstrekkelige menger sukker i blandingen, og i noen tilfeller også egg, så faller definisjonen plutselig vekk og brødet regnes nå som kake. Utenfor det spiselige spekteret så har vi også det at hvis en blander jord inn i melet til en tilstrekkelig grad å får vi gjørmekaker(sølekaker).

Etterhvert så ble jeg liggende tung i sengen og ramse opp alle kombinasjonene jeg kunne tenke meg av materielle og immaterielle gjenstander som kan kombineres uten at resultatet blir brød, hver mer hjerteskjærende enn den forrige.

Dog vi kanskje også lever i et uendelig univers så finnes det mest sannsynlig en begrenset mengde atomer og en begrenset mengde måter disse atomene kan eller vil kombinere seg på og mange(om ikke de fleste) av disse elementene vil vi dessverre ikke ha muligheten til å bakes inn i brød, av forskjellige grunner.

Jeg ønsker på det aller dypeste å beklage for gårsdagens slurvete uttalelse og stadfeste at det finnes en svært begrenset mengde måter å bake brød på og bare de relativt få kombinasjonene av ingredienser, avstanden og teknologien til å samtlige av samle disse, tid og fantasien setter grenser.

 

Tross hvor flau jeg er over denne tabben så har jeg valgt å holde innlegget oppe og heller vedlegge en link til denne beklagelsen.

Sofie Elise(som for tiden er et av de største bloggene på blogg.no) slettet for noen dager siden et innlegg etter råd ifra politiet fordi ordlyden på Mannegruppen Ottar sin facebook gruppe visstnok hadde økt i volum etter utgivelsen.

Selv vil jeg aldri slette et innlegg ifra bloggen av den samme grunnen som hvorfor jeg aldri kladdet før jeg skrev oppgaver på skolen, men jeg kan forstå hvorfor hun gjorde det siden det sikkert ikke er lett å være ei puslete lita barbiejente.

innlegget jeg snakker om kan dere finne her: http://sophieelise.blogg.no/1475592324_04102016.html

...nei venta!

I dag fotograferte jeg bilde av ei gammel sykkellås.

Jeg arvet nylig en sykkel ifra min kjære tante og så snart jeg hadde fått den overrekt så begynte jeg å tukle med de delene som var meg ukjent. Jeg innså med en gang at denne metallsløyfen var en sykkellås da den sa *klikk* og jeg ikke fikk trekt spaken tilbake igjen.

Jeg postet bildet av låsen på reddit og spurte om noen visste hvordan den virket og om det finnes noe finurlig måte å åpne den på uten å vite koden. Etter noen timer og omlag tolv upvotes(tolv andre mennesker slet eller var nysgjerrige over det samme problemet) så ble det lagt ut en link til en nettside som drives av en kar som er urovekkende interessert i gamle tyske sykler og påstår at han bærer på en liste over alle mulige koder til denne låsen, så nå har jeg sendt ham en e-mail med serienummer, bilde og beskrivelse i håp om å slippe å baufile sperren.

Mens jeg holdt på med problemløsing så holdt min far på med det samme.

Han la idag ut samtlige bokser med vitamintilskudd til musene og rottene på garden slik at de kan bli sterkere og mer opplagte før vinteren kommer. Ved å gjøre dette så forsikrer vi oss om at disse små krabatene ikke sniker seg inn i huset og slakker, men heller unner seg været og leker i snøen så mye som de ellers ikke ville ha orket.

Etter middagen(som var får i kål av ypperste kvalitet og tilbrednings finesse) reiste vi til bestemor for å tømme loftet for rot. Blant rotet så fant vi en massasje benk som min bestefar hadde laget, kåper og kofferter, en kommode og en kiste, en ljå, en blå spade og to ski, noen pappesker med servise og hatter i og ei stor bestefarsklokke. Dette er bare noen at de tingene vi fant der oppe, det var mye mer, men dette er de tingene som har gitt mest inntrykk nå i ettertid.

Vi fant også ei krybbe og en gammel primus.

Da vi hadde hentet alt ned ifra loftet så fant jeg en pose full av gamle bøker som min bestefar hadde kjøpt og fått i ungdommen og disse sa bestemor at jeg bare kunne få, noe som gjorde meg henrykt da disse ser ut som græpa godt lesestoff som jeg gleder meg gromt til å fortære, imorgen og tiden fremover.


Dagens outfit er en hvit t-skjorte og bukser.

 

OSLO INNOVATION WEEK, MEDDASS OG BRØDBAKST!!!!



I dag ble jeg tilsendt en link på sosiale medier som opplyste meg om at Oslo Innovation Week er en greie(Oslo er vår hovedstad og «innovation week» betyr innovasjons veke på norsk).

Oslo Innovation Week er et arrangement der unge gründere og nytenkere kan legge frem sine ideer og produkter for muligheten til å få investorstøtte. Siden jeg er av typen som bærer på uendelig mange subjektivt gode ideer så slang jeg meg straks på å skrive et godt pitch og utforme en model.

Dette er to sammenlimte trebiter som er festet til en vegg(skaftet av ei rive og en bit av rekkverk) og dog den for tiden bare er i pre beta versjon så kan jeg forsikre dere om at alle familier og eneboere en vakker dag vil ha noe lignende i sine hjem.

Til min misnøye så viste det seg at deadlinen for opptaket hadde gått dagen før, men jeg sendte allikevel inn forslaget da «100 Pitches» fremdeles ikke hadde fjernet registrerings skjemaet.

Da min mor og far kom hjem og såg spikerne og treklossene som jeg hadde hamret i veggen så ble jeg ikke nedblomstret med så mye ros og støtte som jeg hadde forventet, men heller på ingen måte mindre enn det prosjektet fortjener i denne tidligste av startfaser.

 

Rundt middagsbordet kom temaet om blogging opp. Min far hadde lest gårsdagens innlegg(Se http://mykkjetting.blogg.no/1475529479_klykkeli_klokko_tidsr.html) og stilte seg kritisk til min uttalelse om at jeg kanskje en vakker dag vil være sterk nok til å greie å legge ham i bakken.

Denne skepsisen uttrykte han ved å kjøre gaffelen med all kraft inn i baksiden av hånden sin uten verken å blunke eller bryte øyekontakt før han satte igang å dominant sluke i seg alt som sto på middagsbordet, deretter vandret han tvers igjennom kjøkkenveggen ut på gardsplassen og startet igang motorsykkelen, etter et par brummende drag på gassen så slang han hele doningen opp på skuldrene og løp brølende ned veien.

Min mor og jeg ble sittende igjen og undre over hvilken effekt magesyre kan ha på en teflon stekepanne og om vi noengang kommer til å se den igjen.

Etter middagen hadde jeg bestemt meg for å bake brød! Jeg romsterte litt på nett og fant ei oppskrift på eltefritt grytebrød som kun besto av fem hundre gram hvetemel, to teskjeer salt, en kvart pose tørrgjær og fire desiliter vann. Deigen skulle heve i tolv til atten timer og jeg bestemte meg heller for å finne en annen oppskrift siden denne oppskriften er tullete.

Til slutt falt jeg for grovbrød oppskriften som sto på baksiden av melposen. Et godt råd å følge når du baker brød er å lese oppskriften grundig før du begynner fordi selv om instruksjonen sier at du skal helle melet i en bolle så må du mest sannsynlig også legge til siden noen gram for å drysse over bordet før eltingen.

Et år på ungdomskolen så falt jeg fra en femmer og ned til en firer i heimkunnskap fordi jeg hadde brukt et kjøkkenhåndkle istedenfor klut til å tørke av benken etter tentamen, siden den dagen har jeg vist en aktiv uvillighet til å forbedre meg i faget og måtte derfor sprette nok en pose med mel for at deigen ikke skulle klistre seg til bordplaten, men jeg tror ikke at de få klypene med hvetemel kommer til å påvirke smaken av grovbakst på noe negativ måte.

Vil du være modig og gjøre baksten mer spennende så kan du raspe opp en gulrot og elte den inn i deigen, brødet får da en ny frisk smak samt gir deg også en liten dose vitamin k som vi så altfor ofte overser.

En gang så spiste jeg brød med oliven og havsalt i og jeg vet at mange av dere nå tenker att dette høres ut som helt skrullende galskap, men jeg kan forsikre dere om at den var bakt sånn med vilje og at det faktisk smakte helt utsøkt. Poenget jeg skal frem til er at det finnes utallig mange måter å bake brød på og at bare fantasien setter grenser(DETTE ER FEIL!!! SE http://mykkjetting.blogg.no/1475711697_feilinformasjon_sykke.html ).

 

Etter tre kvarter i ovnen så lot jeg brødene kjøle litt før jeg la med i poser slik at de ikke skal tørke.

I morgen skal jeg smake på brødet og dette er noe jeg gleder meg gromt til.

Dagens outfit er en hvit t-skjorte, bukser og svarte sokker.

 

KLYKKELI KLOKKO TIDSREGNING!! VEDFLYTTING OG GRESSKLIPPING!!!!!!!!!!

I helga feiret vi min bestemors fødelsesdag. Hun fylte ørlite mer enn tjuefem år og på turen hjem kjørte vi nesten på en elg, fjorårs kalv, fem meter foran panseret.

Idag har jeg hjulpet min kjære tante med å hale ved. Veden har ligget i garasjen til bestemor i flertallige år nå og ikke blitt brukt, så det taler til fornuften å etterhvert snart få fyrt denne veden i et mer kontrollert område enn der den har ligget.

Vi skulle møtes hos bestemor klokka halv elleve. Jeg møtte opp klokken halv tolv fordi jeg nok engang hadde snublet over nyansen mellom engelsk og norsk tidsregning. Som mange vet har jeg stadig uttalt meg høylytt og avsindig om hvordan nordmenn leser tid på en aldeles feil måte.

I England gjør de det så lett at når klokka er tolv:tredve(12:30) så sier de at klokka er «half twelve»(oversettelse: halv tolv) og da får mottakeren et friskt og klart bildet av tolvtallet i hodet og behøver bare er å legge til ei halvtime for å finne rett tid, i verstefall så møter personen opp tolv og kan tvinne tomler i ei halvtime(kanskje han til og med får en stjerne i boka for å ha møtt opp så tidlig), men da er han iallefall ikke for sein.

Mens her i norden skal vi på død å liv gjøre alt så vrengende vanskelig som vi bare kan, så hver gang en jevla lusekoft snubler inn døra og byr opp til slagsmål klokka «halv tolv» så ender det alltid med at hele kroa blir sittende igjen å gjøre matte på baksiden av ei yatziblokk. Det gir på ingen måte mening at når noen sier tallet tolv etter ordet halv så skal vi trekke ifra en time av det eneste tallet som er blitt fortalt for så å legge til tredve minutter, dette gir umåtelig med unødvendig forvirring, ekskluderer de mentalt svakere, samt insinuerer at tidspunktet bærer med slingringsmon.

Jeg hadde med meg en kopp kaffe som jeg koste meg med mens jeg ventet på bussen. Idag så lå det ikke noe særlig oppsamlinger med grus på veien langs holdeplassen(se: http://mykkjetting.blogg.no/1473890912_kuer_syre_og_bank.html) og det var derfor noe mindre å bedrive tiden med. Snart så hadde kaffen blitt kald, så da helte jeg den på asvalten og lagde et smilefjes og deretter danderte jeg verket med brekte kvister som skulle ligne hår.

 

Hos bestemor fylte vi fem poser med ved og kjørte til Raufoss(der tante bor)og mens vi var der så hjalp jeg også til med å bære en høytrykkspyler og to hageslanger fra garasjen og ned i kjellern.

Det har vært kuldegrader på Raufoss inatt (-4) og tante og jeg brygger begge på bekymringer om at høytrykkspyleren kan ha blitt ødelagt av kulden.

Etterpå så reiste vi tilbake til bestemor og lempet de resterende kubbene løst bak i hengern.

Tante er et troende menneske og har derfor sine egene grunner til å ikke være kjip mot folk, med en slik holdning så gir det mye mening å stadig hyre inn bærehjelp og arbeidskraft til fysisk krevende oppgaver for slik å beordre aggresjonen ut av systemet.

Mens vi allerede var hos bestemor og hadde tilhengerplass til rådighet så kunne vi like gjerne lempe med oss to kampesteiner, tretten rader med skifer, en stor trebalje og det største trauet jeg noengang har sett.

Tilbake på raufoss bærte jeg fem store sekker med dekkbark(ikke relatert til bildekk) inn i skuret, samt fire bildekk(ikke relatert til bark) som sto innerst i garasjen før det siste som gjensto var å klyppe plenen.

Plenen hos tante er ikke så mye gress som det heller er en svampmasse som gradvis øker i volum over tid.

For å klyppe dette «ryateppet» så brukte jeg en gressklipper der dyttehjelpespaken en stund tilbake har røket og den må nå dyttes manuelt. Dette er ikke optimalt, men jeg har funnet en ganske effetiv metode å få fremgang på ved å lene hele kroppen mot maskina og hente kraft ifra ryggmusklene.

På en lysere side så har klipperen også en slik snor man må dra i for å starte og er den eneste doningen jeg noengang har greid å få liv i med en slik greie. Dette gir meg håp både for P90X prosjektet og at jeg snart kan greie å legge min kjære far i bakken.

Klyppingen ble overstått og da jeg var ferdig så reiste jeg hjem der jeg nå sitter å fullfører dagens blogg.

Dagen idag har vært en god dag.


Dagens outfit er enn rød jakkegenser, hvit og blå t-skjorte,bukser og svarte sokker

VAKT-ENDER, DRAGER OG NOE JEG IKKE VISSTE VAR KAKE!!!



I natt drømte jeg at jeg var en and som prøvde å komme seg igjennom en dør som var blokkert av fem andre ender. Jeg vet ikke hvorfor det var så viktig å komme seg igjennom døra, men hver gang jeg prøvde å presse meg inn så ble jeg på magisk vis forvandlet om til nabo anda som deretter ble klemt ut av oppstillingen og stående igjen med samme problem som den forrige. Dette holdt jeg på med i hele natt og jeg vil si meg dødsredd for å finne ut hva denne drømmen kan symbolisere.



Det har blåst noe uhorvelig mye idag, så for å gjøre det beste ut av enhver situasjon så bestemte jeg meg for å bygge en drage!

Selv om det ikke er en spesielt vanskelig konstruksjon så gikk jeg på nett og kvasiret frem en instruksjon. Jeg fant frem en svart søppelsekk og gikk ut på verkstedet for å kappe opp to pinner i størrelsene 100 cm og 75 cm.

Som vi alle vet så er god HMS(Helse, Miljø, Sikkerhet) alfa og omega uansett hva en gjør, så krisen kom brått da jeg ikke fant hørselsvern for å sage frem pinnene. Jeg lette høyt og lavt, fjernt og nært før jeg til all min forundring fant begge hørselsverna hengende på plastsøppel stativet i garasjen. Jeg stusset noe fælt over dette siden stativet ikke henger i nærheten av verken verkstedet eller annen direkte hørselskadelig utstyr, men jeg tok dem med og fikk kappet det som kappes måtte. Jeg har konkludert med at jeg sikkert hadde gått i garasjen sist jeg var ferdig med å snekkere og glemt å ta dem av meg før da, vanligvis er jeg så sliten at jeg ikke gidder å gå tilbake for å legge dem tilbake der de skal ligge. Og at dette mest sannsynlig har skjedd to ganger.

Instruksjonen om hvordan å lage en drage ville at den skulle ha ei hale som var fem ganger så lang som dragens kropp. Dette syntes jeg var fryktelig langt(fem meter), men tok det allikevel for god fisk siden noen som velger å være admin for en nettside som http://www.my-best-kite.com mest sannsynlig vet hva han/hun snakker om. Jeg syntes også det var litt rart at nettsiden ville at jeg skulle feste tråden igjennom posen og fast i selve krysset av pinnen istedenfor til hver av armene slik jeg ellers forestiller meg at drager burde se ut, men dette viste seg raskt å gjøre en mye mer stabil flyopplevelse.

Dragen fløy bra helt til den plutselig ikke gjorde det lengre, akkurat slik hjemmelagde drager burde gjøre.

I kveld tenkte jeg å spise tortelini. Tortelini er kjøtt eller ost innbakt i pasta og smaker veldig godt. Tortelini er italiensk, men kan lett forveksles med dumplings som kommer ifra kina(det viser seg at dumplingens opphav er veldig kontroversiell så gjør gjerne din egen research). Siden de ser svært like ut så liker jeg å tro at en italiener en gang i gamledager hadde reist silkeveien ned til kina og funnet noen som kokket dumplings, som han deretter tok med seg tilbake før kulturen hans lagde sin egen vri på konseptet. Jeg har lenge gått å trodd at «torte» betydde noe ala «innpakket» siden både tortilla og tortelini er innpakket, men nå lærte jeg nettopp at torta betyr «liten kake» og henger på samme språkgren som ordet «terte».

I ånden av å fortsette gårsdagens prosjekt så sjekket jeg på baksiden av forpakkningen og innsåg at treningsregimentet vil at jeg idag skal spise i underkant av tre slike esker, noe som nå har drevet meg til å avgi et svimlende langt sukk.



Dagens outfit er en kofte, lilla t-skjorte, bukser og svarte sokker.

REGNBUER, LIBERALISTER OG JÆVLIG.MYE.TUNFISK!!! #P90X

Frokosten min idag var to stekte egg, fem brødskiver med skinke og ost, ei halv kopp musli og to epler. Jeg syntes denne frokosten var i drøyeste laget, men før jeg hadde ramlet ut av senga en time tidligere så hadde jeg tatt en ny titt på P90X prosjektet og kommet frem til at dette var en god frokost for vektløftere i vekst. Etter frokosten var jeg blitt så trett og tung i kroppen at jeg sov en time til.

 

Da jeg våknet igjen gikk jeg meg en lang tur ned til Mjøsa og tilbake, fremdeles stappmett med frokost. Vannet var godt, men ikke varmt nok til å bade og dessuten hadde jeg både glemt badehette og armeringer så om tilfellet hadde tillatt seg en dupp så ville dette uansett ikke ha dyrket mer enn et lite hopp ifra gåsa og dans ifra hanen.

Det har blåst en del idag og kommet noen korte skur, men tross dette så har temperaturen vært såpass himmelsk at jeg fort måtte ta av meg jakka og rusle meste parten av turen i t-skjorte.


Mobilen min er ikke smart nok til å greie å leste inn bilder på pc.

På turen tilbake såg jeg en regnbue! Nettopp i det jeg hadde forlatt skogen på Kapp(se: http://mykkjetting.blogg.no/1473719583_kantareller_blbr_og_e.html). Regnbuen var høy og lang og strekte seg ifra åker til gård. Den hadde alle fargene som en regnbue burde ha, det vil si at den gikk ifra rød til orange, gul, grønn, blå, indigo til fiolett( en god regel å bruke hvis du vil huske hvilke og rekkefølgen på regnbuens farger er å notere ned akronymet «ROGGBIF»).

Jeg var overbevist om at dette ville være dagens høydepunkt helt til jeg hadde gått noen kilometer til og traff på enda en regnbue! Denne gikk ifra nabogården og buet seg helt til den landet rett i hagen vår.

Iløpet av de tre kilometerne jeg gikk ifra den forrige buen så hadde det sluttet å regne og startet igjen med ett nytt spann med vått, så det er derfor jeg skriver at dette var ei ny regnbue, men jo mer jeg tenkte på hva regnbuer er og hvordan øyne tar inn et slikt fenomen så undrer jeg i større grad på om en kan argumentere for at dette er den samme regnbuen jeg har sett hver gang igjennom hele mitt liv(hver gang det har regnet og vært sol samtidig) da regnbuen ikke ville ha eksistert om den ikke hadde blitt sett av øyne og jeg så og si har hatt de samme øynene i hele mitt liv. Denne tanken gjorde fenomenet enda skjønnere og livet mer strålende.

Da jeg kom hjem og var passelig løs i kroppen så tenkte jeg at det var like greit å bare hive meg over den første instruksjonsvideoen i trenings regimentet. Denne omhandlet trening av rygg og armer med hovedfokus på push ups og pull ups. Dette gikk ganske så greit for seg da jeg veier svært lite og har null problemer med å løfte på skrotten.

Da jeg var ferdig med timen bladde jeg igjen opp i P90X blekka og fant at den til lunsj mente at jeg burde spise tre bokser med tunfisk og ei kopp med musli. Dette syntes jeg var ganske i overkant, men så tenkte jeg kjapt tilbake på noen av de vektløfterne jeg har møtt og bemerket meg at fåtallet av dem er så altfor flinke til kritisk tenking og at jeg derfor heller ikke burde være det hvis jeg ønsker å få samme resultat.

Mens jeg hamret i meg hermetisert fisk så gikk jeg også igjennom mattestykkene jeg hadde gjort noen dager tidligere før jeg konkluderte med at skaperne av programmet må mene at jeg i utgangspunktet er sykelig tynn. Jeg fikk i meg tunfisken, men har måttet vente til nå med å spise koppen med musli for å la maten synke. Etter måltidet så tok jeg nok en time på øyet før jeg ble vekket av et rop om middag. Til middag idag spiste vi laks, noe jeg ikke var særlig begeistret for.

Etter middagen så lagde jeg meg en stor kopp te og leste igjennom partiprogrammet til det nye Liberalist partiet som nylig har sprunget frem. De har fremdeles ikke helt greid å overtale meg, men står som en sterk toer under Piratpartiet.

 

Så snart jeg er ferdig med dagens blogg så har jeg i oppgave å spise åtte brødskiver med ost og en kopp med druer, noe jeg på ingen måte ser frem til.


Dagens outfit er en lilla t-skjorte, bukser og svarte sokker.

BRØDKKE BRA FROKOST, VONDT TOMMEL OG KONGEN SA NEI!!!!

Idag sto jeg opp og hoppet ivrig ned trappen. Det ble laget plommesyltetøy i går og dette var noe jeg hadde gledet meg hele natten til å kose meg med attåt Dagsnytt og Toten blad, men da jeg så i brødboksen snudde alt. Brødet hadde mugg voksende ifra alle kanter og til tross for instense kirurgiske inngrep greide jeg ikke å hente ut en eneste smule blings som ikke enten var grønn eller luktet som om den skulle være det. Vondere ble det da Dagsnytt ikke avga seg noen som helst gode nyheter og da jeg ikke fant ukens opplag av TB. Jeg endte med å knaske tørt flatbrød og drømme om den dagen Fylkesveg 33 endelig får et nytt lag asfalt ut mot Skreifjella, denne øvelsen ga meg enda en nyfunnet respekt for journalistene som skriver for Toten blad.


På bildet der du det mugne brødet i søpla og et ferskt brød i plastposen som ble handlet inn på kvelden, jeg spiste snarest seks skiver.

Utover dagen skjedde det svært lite. Jeg har hatt veldig vondt i tommelen min idag, en litt støl følelse inne ved det tredje ledd(fra tuppen). Tross mine dytt, dragninger og forsøk med å bøye tommelen i alle mulig retninger så fikk jeg ikke knept vekk mitt kroppslige besvær.

 

På kvelden gikk jeg på kino og såg filmen Kongens Nei. Den handler om Kong Håkon som sa nei til en tysk avtale under andre verdenskrig. Vi satt på bakerste rad(rad 17 sete 22) og dette syntes jeg helhetlig gjorde mye for filmopplevelsen da kinolerrett ofte blir for store til å greie å få med seg hele bilde hvis jeg sitter lengre fremme. Filmen ble som alle dagens filmer vist med størrelses forholdet 16:9 eller 2.39:1, helt sikker er jeg ikke, men det jeg vet er at den nye skjermstandarden for media er altfor lang og flat enn det den burde være. Selv synes jeg filmer og serier flest burde gå tilbake til 4:3 eller 3:2 og hvis du tror dette er en fillesak jeg raver med så vil jeg at du skal sjekke ut TV serien Early Edition(1999-2000) og bemerker deg hvor fokusert bildet var. Early Edition er filmet i 4:3 og for å ha sagt det så er dette også etter min mening en serie som er overmoden for å rebootes.

Kongens Nei var god, men jeg kommer nok ikke til å se den igjen. Jeg syntes kameraføringen var litt spesiell på måten den sjanglet etter kongefamilien og greide aldri helt å holde seg i ro. Dette ga en følelse av at publikum selv var tilstede under alle samtaler og det var et par ganger at jeg følte et snev av ubehag, som et tredje hjul i en samtale jeg på absolutt ingen måte hadde grunn til å være tilstede for(spesielt da Kong Håkon ba alle statsrådene om å forlate rommet).

I filmen reiser kongefamilien til Hamar der de holder et møte med regjeringen. I et av rommene henger det ei utrolig fin lampe over et billiardbord og jeg lurer på om den fremdeles henger der.

Filmen var også fullspekket med reklame fra Freia, til en såpass grad at jeg etterhvert bare ventet på at Kong Håkon skulle plukke opp en boks med konfekt, ta en bit og si «yum! Det var en absolut vidunderlige æske chokolade, sandelig så det skal bære mit navn!» med et blunk mot kamera.

Midt i den alvorlige handlingen, dramatikken og de sterke krigsscenene så hadde regissøren følt det viktig å gi en tyske soldat et «Wilhelm skrik», noe jeg til nød forstår siden det ikke er hver dag en får tilbud om å lage en storfilm med såpass høyt budgett, men som også er en bekreftelse på hvorfor noen folk ikke får tilbudet om å lage storfilm med såpass høyt budget. Til de som har planer om å se filmen; bare lytt ørene så snart dere ser en tysker som hiver granater.

Hadde det vært meg som regisserte filmen så ville jeg ha droppet hele handlingen og kun fokusert på Obersten i begynnelsen av filmen(med noen scener av Quisling spredt ut igjennom det hele).

Alt i alt har jeg ingen terningkast å gi, men byr filmen heller et tregere nikk med hodet.


Dagens outfit er en svart t-skjorte, bukser og svarte sokker.

HILLARY VS TRUMP DEBATT, MOBILKAOS OG P90XXX!!!

Det endte med at jeg satt oppe den ekstra timen i går natt og fikk med meg debatten.

Hillary hadde et stort fokus på å dra hjertestrenger og snakket stadig om sin far og hvor arbeiderklasse han hadde vært, mens Trump gjorde kveldens jobb å påpeke hvor dårlig staten gjør og har i lang tid gjort, samt greide å fremstå som forholdsvis saklig ved sammenligning. I hele dag har nyhetsbyrå på nyhetsbyrå jobbet veldig hard med å overbevise leserne sine om at Hillary vant debatten, men selv syntes jeg Trump gjorde en bedre jobb med å vise at han faktisk mener å gjøre forandringer i systemet.

Uansett hvem som vinner så er det ingen tvil om at folket uansett har tapt.



Til de som lurer så står jeg fremdeles sterkt på at det er libertaneren John McAfee som burde bli president.

Debatten endte i fem tiden og jeg sov som en stein helt til jeg våknet.

Denne vekkelsen kom av at telefonen ringte og jeg ble spurt om jeg var på Gjøvik, noe jeg ikke var og heller hadde planer om å være i den planlagte fremtid. Det viste seg at mobilen min hadde sendt ut en sms uten mitt samtykke og venninna som hadde mottatt meldingen lurte på hvor vi skulle møtes. Til min beste evne forklarte jeg med korte, litt utrivelige grynt hvor egenvillig mobilen min er og saken ble oppklart på nokså kort tid.

Ut vinduet på kjøkkenet idag såg jeg to unge skjærer som lekte sisten, det var tydelig at de hadde det gøy og at dette ikke var et slagsmål og heller ikke en øvelse for å vise hvem som var sjefen idet de begge danset lett frem og tilbake på gardsplassen og tok seg stadig pauser for å snakke og gi hverandre ros.

Min mor har laget plommesyltetøy med stjerne anis og mandler i, den smakte veldig godt og jeg ser frem til å smake den på nytt når den har blitt kald og kan spises på brødskive. Et godt tips for å skrelle plommer er å lage et lite snitt i skallet, legge plommene i kokende varmt vann i et halv minutt for deretter å ha dem i isvann i et helt minutt, da glir skallet lettere av.

I aftenstiden snakket jeg med en kamerat som bor i England og som nylig har startet trenings regimentet P90X. Han sendte meg en digital versjon med mange pdf filer og videoer og oppfordret meg å prøve den selv. Etter å ha lest litt og sett noen videoer så stiller jeg meg sterkt kritisk da det meste av hva forfatteren av programmet vil at jeg skal gjøre ser veldig slitsomt og ubehagelig ut.

Men læll trosset jeg den sunne fornuft, dro på meg gymtøyet fra videregående og satte i gang med første post som var å regne ut nærings inntak og daglig forbrenning. Etter en time med lesing og litt matte(for det meste ganging og multiplikasjon, men også litt prosent regning) så var jeg sannelig blitt så sliten og svett at det var på tide legge til side prosjektet til senere, så satte jeg meg og spilte litt Dont Starve. Helhetlig syntes jeg at jeg hadde gjort en fremdragene godt jobb og kommer kanskje til å prøve igjen imorgen.

Etter den harde økta så kokte jeg meg en stor kopp te. Teen jeg drakk heter Kvällsro(kvällsro er svensk og betyr kveldsro) og kommer ifra EU, til tross for opphavet så smaker den ganske godt og selv om jeg er litt usikker på hva den inneholder så oppfyller navnet begge de to tingene jeg helst vil ha når dagen går mot ende.



Kameraet har ikke nok strøm til å fotografere dagens outfit, men den er mye det samme som denne bare med en svart t-skjorte

KJAPPKNASTING, VANNLATING OG MUGG!!!

I dag tok jeg meg en liten sykkeltur og på turen hentet jeg også posten.

Vi har bare fått reklame i dag, men noen av tilbudene fra en viss dagligvare kjede som kanskje leser denne bloggen var veldig gode.

Da jeg kom hjem sendte jeg noen e-mailer før det falt meg inn at jeg ikke visste hva min WMP score var (WMP er en forkortelse for «words per minute» som på norsk betyr «ord i sekundet» og omhandler hvor rask en er til å knaste på datamaskinen) så da gikk jeg på [denne nettsiden og fant ut av det.](http://10fastfingers.com)

Jeg lærte at jeg på norsk skriver cirka førtifem ord i minuttet og på engelsk så kan jeg skrive hele femti ord minuttet.

Jeg stusset litt over forskjellen så da prøvde jeg den norske prøven på nytt og innsåg snarest hvor utrolig malplasserte Æ, Ø og Å faktisk er. Jeg har titt og stadig uttalt meg både sterkt og uavrystelig om at bokstaven Æ burde ligge der vi på norske tastaturer finner bokstaven Ø, og motsatt.

Det har alt for mang en gang vært tilfeller hvor jeg har skrevet «vøre» når jeg egentlig har ment å skrive «være» og i den hektiske hverdagen jeg har så er det ikke alltid at tiden strekker til for å trykke seg tilbake og reparere grammatiske leif. Jeg har i mine svakere stunder vurdert å gå inn i innstillingene og bytte om knappene manuelt, men dette skaper problemet med at hvis jeg noengang låner noen andres maskin, der dette ikke er blitt gjort, så vil jeg (etter å ha vendt meg til et betraktelig mye mer optimalt tastatur oppsett) ha enda større problemer med å tilpasse meg samfunnets normer, og slik jeg ser det så har problemet allerede brakt meg rikelig nok besvær som der er.

Vi kaster også betraktelig mye tid vekk på å måtte bruke mellomroms knappen så ofte som vi gjør(opp imot femti prosent) og jeg er altfor villig til å betale ufornuftig store summer for en tilleggspakke som lar skriveprogrammet automatisk legge inn et mellomrom hver gang jeg lar være å knaste en tast i mer en et brøkdel av et sekund.

Etter mye administrativt arbeid gikk jeg ut på verandaen for å ta inn en solid dose D vitamin.

Det har regnet litt i helgen og jeg såg at presenningen som dekker hagemøblene hadde fylt seg opp med masse vann. Jeg har hørt at skjærene som bor på gården vår er veldig glade i å bade i disse vanndammene som kommer til, men siden vedlikehold av godt utemøblement stilles høyere enn lokale skjæres nøye så helte jeg vannet ut og ble ganske våt på sokkene mine.

Deretter følte jeg på sofaputene som låg under presenningen og da jeg følte at de fremdeles var tørre ble jeg mektig imponert over presenningens kvalitet.

I aftenstiden fant jeg at bringebærsyltetøyet i kjøleskapet var blitt muggent.

De dedikerte leserne vet at jeg spiste biff stroganoff på fredag og for å oppdatere saka så viste det seg at tomatpurren jeg skulle ha i gjurpen også var mugnet(jeg brukte tomatketchup isteden og forskjellen var tydelig). Et kort øyeblikk vurderte jeg om det var noe kobling mellom disse to tilfellene, men forkastet teorien da det var tydelig at tomatpurren og bringebærsyltetøyet hadde vært godt forseglet, adskilt og oppholdt seg i vidt forskjellige beholdere og hyller. Det har seg vel bare slik med kjøleskap at når et såppass høyt antall produkter som kan tiltrekke seg mugg befinner seg på samme sted så vil sannsynligheten for at noe mugner i dette området være større og jeg kan også ikke huske sist det ble brukt verken bringebærsyltetøy eller tomatpurre her i huset, noe som forklarer overaskelsen.

 

Om en time starter debatten mellom Hillary Clinton og Donald Trump, men selv om jeg veldig gjerne ønsker å se Hillary bryte sammen i fullt epiletisk anfall og spysjuke foran hundre millioner skuere på direktesending så tror jeg nok at jeg går å legger meg nå.

God natt, drøm søtt, så snakkes vi imorgen :)


Dagens outfit er den samme som på fredag(jeg har brukt andre klær i helgen, men disse har vært minimale og hadde krevd varselsboks i henhold til blogg.nos regelverk(7.11))

FACE OFF, INFERNALSK BRÅK OG NAPRAPATI!!!

I natt såg jeg filmen Face Off med Nicolas Cage og John Travolta. John var litt skeptisk til å se en såpass voldsom og intens film så sent på kvelden, men Nicolas hadde tatt med leskedrikk og popkorn og så snart vi også fikk pizza på bordet ble det raskt god stemning.

Nå tuller jeg fælt. Nicolas Cage og John Travolta var dessverre ikke tilstede under visningen(dog med sine fantastiske portretteringer av både skurk og politibetjent kunne jeg praktisk talt si at de var det), men de er så klart skuespillerne I selve filmen og holder så vidt jeg vet til i America.

Jeg hadde funnet filmen på Youtube, gratis, med vietnamesisk undertekst og selv om jeg ikke er så flink til å lese vietnamesisk har jeg et forholdsvis godt øre til det engelske språk så det var heldigvis ikke noe problem å følge med på handlingen.

Å sette på en film rundt midnatt er som regel ikke en særlig lur ide med tanke på att natten helst burde prioriteres til søvn, men Youtube har en finurlig funksjon i seg der det er mulig å øke hastigheten på videoklippene for å spare tid, så istedenfor å dra spilletiden ut til sent-sent på natten så satte jeg filmen til å spille i litt mer enn dobbel hastighet(1,25) og kom meg igjennom dramatikken på cirka en time. Dette gjorde filmen(bokstavelig talt) mer tettpakket med action og er noe jeg anbefaler til enhver skuer som vil få med seg en film i sin helhet uten å sette av regissørens satte tid.

Da jeg våknet gikk jeg og hentet posten før jeg satte meg i stua for å lese nyhetene på nett som jeg gjør nesten hver morgen. I postkassa hadde vi fått et brev og et reklamemagasin, vanligvis får vi mer av begge postsorter så dette synes jeg var litt rart.

(den var for rask, men det var her jeg såg den.)

I ett tiden hørte jeg noe infernalsk bråk utenfor huset og ble litt redd før jeg så i vinduet at det bare var brøytestikke bilen som stakk brøytestikker i grøfta langs veien, dog temperaturen allerede har gitt meg mistanker så bekreftet dette høsttegnet at det nå bærer mot vintern.

Videre i dag sende jeg politiattester til noen folk som ikke har vært villige til å ta meg på ordet, noe jeg byråkratisk sett forstår.

Jeg har også lekt med en lang, grønn gummistrikk i dag, denne skal visstnok være ment til å bli brukt for å trene og dette har jeg prøvd å gjøre, men da alle mine nettsøk rundt «strikk trening» kun etterlot meg med en noe overfladisk forståelse av hvordan å legge opp løkker, glattstrikk og vrangmasker, så satte jeg istedet igang med å bevege meg i ubehagelige retninger med strikken godt fast tvinnet i hendene, tanken var at hvis jeg etter hvert begynner å bli sliten og føle ubehag i de deler av kroppen som jeg ønsker at skal bli større så gjør jeg trening riktig.

Da min mor kom hjem bekreftet hun litt halvhjertet min teori og fortalte meg at hun hadde fått den grønne strikken av en naprapat.

Naprapater driver med naprapati. Jeg er fremdeles litt usikker på hva naprapati betyr, men er allerede hundre prosent sikker på at dette er et ord jeg skal bruke i en sang om rappekarrieren min noengang setter rot.

Dagen i dag har vært en god dag og nå skal jeg å lage biff stroganoff, noe jeg gleder meg mektig til å spise.


Dagens outfit er en hvit genser med svarte armer, en rød t-skjorte, olabukser og svarte sokker.

LAVAGRADS FORBRENNING, PLOMMER OG ELSE!!!

I dag sto jeg tidlig opp og reiste til Lena. Jeg måtte på et møte klokken ni og hadde derfor liten tid til de vanlige morgenritualene. Istedenfor å la kaffetrakteren surkle klar ei kopp fikk jeg skrelt av noen minutter ved å koke opp vann i vannkokeren og dy meg med hurtigkaffe.

Mens jeg ventet på bussen tok jeg en liten slurk som brant og forvitret tuppen av tungen min til en slik grad at det meste jeg har smakt i dag har hatt en klar smak av blod og hudrester. 

Kaffen var svakere enn jeg hadde håpet.

På møtet tegnet jeg denne tegningen av en naken mann som er alt for stor til å få plass i et styremøtet, men som også effektivt bidrar til å holde taket oppe i det veggløse huset(jeg vil påpeke at dette på ingen symbolsk måte reflekterer møtet, men at huset kom til etter at perspektivet ble litt vanskelig).

Mens jeg ventet på bussen hjem så slo jeg av en hyggelig prat med ei helse-og-sosial-jente på bussholdeplassen som aller helst ikke ville snakke med meg. Hun hadde hatt to skoletimer(90 minutter) ifra morgenen av og disse var en dobbelt time i gym. Etter en hyggelig samtale som dessverre ikke inneholdt temaene "svak kaffe" eller "tungeskader", fant jenta en annen buss enn Ringruta som ville ta henne direkte til Gjøvik, så da takket hun for seg og vi ønsket hverandre en fin dag videre.

Hjemme igjen stekte jeg fire veldig små egg, en tilsvarende fornuftig mengde pytt og panne og ristet lett tre brødskiver i brødristeren på varmestyrken 2.

 Mens jeg satt der og gumlet så jeg den grå tigerkatten smyge seg over oppkjørselen igjen.

Senere på dagen spiste jeg fire plommer. Vi har et plommetre i hagen og i helga hadde et av greinene knekt fordi den ble for tung til å holde alle plommene som hang på den. Det er fremdeles mange plommer igjen på treet, men disse er enda ikke blitt høstet.

Plommene var gode, litt små, men hadde en søt kjerne og var ørlite syrlig rundt innsiden bak skallet.

Jeg kjenner folk som helst vil ha sine plommer myke og søte helt igjennom, men selv synes jeg at plommene er ekstra gode når de ikke har modnet helt ferdig og fremdeles har litt fast kjøtt og syrlighet for en mer komplisert smak.

Mens jeg koste meg med plommene så leste jeg en artikkel i et gammelt opplag av Hjemmet som vi har fått av bestemor, den handlet om Else på 95 år og mannen hennes(Sverre) som hadde vært på H&M og kjøpt nye klær og sannelig måtte jeg si meg enig i at både Else og mannen hadde blitt svært freshe uten å brenne hull på lommeboken. Jeg humret godt av både Blondie og Knoll og Tott før jeg til min skuffelse fant at dette opplaget ikke hadde antikksider(disse sidene som er de beste i hele magasinet).

Jeg leste Knoll og Tott og Blondie siden igjen før jeg gikk og lastet ned spillet Thief.

Det har kommet inn ønsker om at jeg burde vedlegge flere bilder i bloggen. Jeg er særdeles dårlig til å legge merke til dagenes høydepunkter før lang tid etter at noe har skjedd og enda dårligere til fotodokumentasjon, men etter å ha skrollet lett igjennom noen innlegger på Eventyrelin og Sofie Elises blogg så er det tydelig at bilder så å si er det eneste som skiller våre produkter.

I snitt har de 3-4 bilder per innlegg så dette er derfor standarden å følge.


Dagens outfitt er en grå genser og bukse.

JOBBMESSE, PAPEGØYER OG MÅNEN!!!

I natt sov jeg noe fryktelig dårlig. Jeg drømte at det var en papegøye med en utrolig stygg øyeinfeksjon som satt på ei grein utenfor huset og plaget de andre fuglene. Det var for det meste ei tilsynelatende uskyldig kråke som fikk mest tyn, men det var tydelig på småfuglene som fløy omkring at papegøyen skapte en særdeles brysom stemning blant dem alle. Selv ble jeg stående inne å titte ut av døråpningen i frykt for smitte og fordi det var en svær jordrotte som hadde gravd i filler hagen så det ville være umulig å gå rømme uten å sette seg fast føttene i det svake underlaget. Til tross for det dårlige føre hadde det uten min viten blitt bedt opp til gjestebud og snart braste det opp gardsplassen med blide lag av to og tre familievenner og andre bekjentskaper som alle ville inn i varmen for å spise uidentifisert fløtekake og nyte varierte drikker. Hvordan de greide å komme seg opp den porøse hagen er meg et mysterium som bare drømmelogikk kan svare. Jeg prøvde å forklare problemet jeg var møtt med og at det ville vært best om de kunne komme igjen ved en senere anledning, men dette falt på døve ører. Hver gruppe tok seg frustrerende god tid med å komme seg innomhus og samtlige personer stoppet til og med opp for å beundre dette groteske fjærkreet tiltross for alle mine appeller og advarsler.

Som dere sikkert vil tro var det en drøm å endelig våkne ifra det styret.

Sliten og trett bar jeg ut og av vei til Gjøvik for å delta i en jobbmesse som NAV gjerne ville ha meg på. Da jeg møtte opp var det en lang, bred og sporadisk kø av mennesker som alle sto å ventet utenfor Gjøvikhallen der stevnet skulle ta sted. Dørene var åpne, men alle bare sto der i en klynge så derfor spurte jeg et harmløst menneske om dette var en kø og det var noe han bekreftet. Dette kom meg som en positiv overraskelse da jeg trodde at jeg var to timer forsinket. Vi snakket løst og fast om forskjellige ting og jeg fikk vite at denne mannen snart skal arrangere en turnering i Super Smash Bros et sted i her byen (Dette spillet har jeg aldri spilt, men jeg stiller meg varmt til hans initiativ da det vil holde ungdommen engasjert og vekk ifra gatene).

Inne på messen snakket jeg med Kari som er direktør på Honne hotell og konferansesenter, de er fortiden ute etter resepsjonistvakt/nattvakt og derfor gledet det henne å få vite at jeg sover dårlig om nettene. Jeg vurderte å videre fortelle henne om drømmen jeg hadde hatt, men lot være grunnet sosiale innretninger og høyt støynivå rundt oss.

Jeg tok henne heller i hånden og forsikret henne om at jeg skulle ettersende en epost med en søknad så snart jeg har formulert et slikt skriv.

Etter dette leverte jeg ut cver til samtlige andre bedrifter som har enda mindre bruk for en person med høy kunstutdannelse før jeg forlot stedet og møtte med ei venninne for å drikke kaffe.

Vi snakket om forskjellige temaer, blant annet om teknologi, psykologi og politikk. Hun nevnte også at det for tiden er fullmåne og at dette kanskje kunne spille inn i den dårlige søvnen jeg har hatt. Jeg har hørt at dette er en greie som det er blitt gjort vitenskaplig forskning på og jeg ser frem til å sette meg mer inn i dette.

På bussen hjem fikk jeg en liten aha opplevelse av det engelske ordet «Lunatic»(Lunar tic(?)) og vedlegger dette i bloggen uten å enda ha bekreftet  etymologien.

Da jeg kom hjem fant jeg en liten svart stein som satt fast under sokken min. Jeg mistenker at det er størknet blekk og har lagt den i sprekken ved fotenden av senga der jeg også har lagt lignende gjenstander.


Dagens outfit er en grå t-skjorte, mørke bukser og svarte sokker.

Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
hits