PROMPERUMPE STOMPERUD!! BARE PROMPERUMPE STOMPERUD ER VIKTIG I DETTE INNLEGGET!!!

I dag mens jeg satt ved frokostbordet og leste i Totenblad så fikk jeg en telefon.

Jeg har allerede en fin og fungerende telefon fra før av, men når telefoner plutselig materialiserer frem ut av tom luft så er dette alltid et tegn på at du burde, og har fått deg en ny en.

Telefonen var varm og etterlot et rykende brennmerke på bordet.

Jeg knuffet den til side og fikk helt ei skvett med kaffe over den rykende flekken. Før jeg rakk å tenke så rang det en fanfare av illevarslende kvitring.

Skeptisk og med en grytevott på hånden plukket jeg opp røret og svarte skjelvende.

Det var en mann fra forsikrings selskapet som ville se hvordan det sto til med tørkingen av kjellern.

Jeg følte en mild lettelse og en litt sterkere grad forbrenning da jeg fikk høre dette og vi ble enige om at han skulle komme innom om en tjue minutters tid.

På slaget av tjue minutter så red det inn med tordnende gnister ei kjerre drevet av fire sorte hester, øyne røde som rubiner og glødende svovel ånd pesende ut av mulens hull.

Før jeg rakk å se noen tre ut av den sorte og unødvendig naglete kjerren så hørte jeg ringeklokken synge sitt digitale hymn.

Jeg åpnet døren og ble møtt av mannen fra forsikrings selskapet.

Halvveis ned for å knele en royal hilsning (som virket passende for hestekjerre kjørere) så stoppet han meg og begrenset sitt råd til bare å få vite hvor kjelleren låg.

Jeg travet raskt bort til kjellerdøra med personen tett i hælene, låste opp og geleidet personen ned trappa.

Det første han møtte da han ringet hjørnet av trappeoppgangen var ei kran som en gang i tiden hadde blitt brukt til klesvask, men som nå sto å dryppet rytmisk ned på en haug med malingspann.

Krana har verken dryppet eller vært i bruk så lenge jeg kan huske og jeg konkluderte straks med at det måtte ha vært denne krana vaskesjefen hadde brukt da han spylte gulvet for ekskrementer.

For å dempe forsikringsmannens baritone mummer hentet jeg frem et tomt spann fra haugen og plasserte den slik at dråpene ikke ville smutte gulvet på en stund.

Mannen virket tilfreds, men ikke entusiastisk over løsningen.

Etter kort tid så var han igang med å dra en fuktmåler lang gulvet for å se om alt hadde blitt tørt.

Jeg ble stående et øyeblikk å vente, men forsto snart at det ikke var noe mer jeg kunne bidra med før målingene hadde blitt gjort, så da bestemte meg heller for å gå opp og snakke med hestene.

 

Tiltross for en viss demonisk tilnærming så var hestene veldig fine.

Pelsen var sortere natten, men glinset som månen i sollyset.

Manken, som halen, var strak og vel kjemmet og da jeg prøvde å dra hånden igjennom børstene så brant det i fingerne som om jeg hadde tatt i brennesle.

Jeg var på vei inn til kjøkkenet, på leting etter gulerøtter, sukkerbiter eller noe lignende(hester er veldig glad i gulerøtter og sukkerbiter) da forsikringsmannen sto meg i vente ved dørstokken.

Han fortalte meg at kjelleren var tørr forutenom det innerste trapperommet der vi lagrer sparkene om sommeren.(en spark, flere sparker, alle sparkene(?))

For å drive ut den resterende fukten så hadde han hentet frem ekstra vifter og satt dem for full pupp, vendt mot det bløte rommet.

Jeg takket beskjedent og utrykket takknemlighet for hans innsats, noe som jeg syntes å merke at brakte et skimmer av glede til hans øyne, men jeg kan ikke være helt sikker.

Jeg informerte mannen at hans hester hadde helt sykelig rødsprengte øyne og ga mistanke om at det kunne være en form for heste influensa å ferde da dyrene var gloheite og luktet brent parafin.

Mannen forklarte at det var deres natur å være sånn og siden jeg ikke vet nok om hest så lot bare jeg temaet ligge.

Da vi allerede sto der og konverserte så lot jeg slippe et spørsmål som hadde klødd meg helt siden han dukket opp ved døren.

Hvis jeg nettopp hadde fått meg en ny telefon, hvordan visste han hvilken nummer han skulle ringe for å komme i kontakt med meg?

Før han rakk å svare sto jeg plutselig foran en søyle av røyk og mannen var ikke lengre å bli sett.

Jeg trippet ut av huset og inn igjen, og ut igjen og inn igjen.

Etter ei runde rundt huset så hentet jeg telefonen som nå var blitt kjølt til romtemperatur og fant at ringelisten sto tom.

Som et siste halvhjertet forsøk så talte jeg strakt inn i mobilen, uten å ha knastet noe nummer, og spurte hva jeg skulle gjøre med de fire hestene som sto å gardsplassen.

Ingen svarte.

 

Været var grått og skyene tårnet over oss med trusseler om regn og jeg såg ikke noe annet å gjøre enn å lede hestene inn i garasjen og gi dem alle ei gulerot hver.

Siden hestene var meg fremmed så bestemte jeg meg for å gi dem alle navn slik at det ville være lettere å forholde meg til dem individuelt.

Jeg kalte den ene Ferdinand, den andre heter nå Dagros, den tredje har jeg kalt Synnøve og den siste bærer navnet Mustafa.

 

Jeg hadde mye jeg skulle gjøre idag og syntes det var dumt å sumle bort så mye tid som jeg hadde gjort.

Jeg skulle til Lena for å hente ei pakke på postkontoret og snart etter det så skulle jeg ned til Gjøvik for å treffe på en venn jeg ikke hadde møtt på en stund.

Mens jeg ventet på bussen til Lena så fløt jeg fremdeles i endorfinene av navngiving og til mitt hjertes frelselse snublet jeg nettopp i dette øyeblikk over en utlysing i regi av Røde Kors sin TV aksjon.

Akvariet i Bergen auksjonerer vekk navngivingen av en pingvin!

http://www.qxl.no/pris/tv-aksjonen/oevrig/gi-navn-til-pingvinkylling-paa-akvariet-i-bergen/v/an817646156/

Jeg gispet i sjokk og mistro mot denne fantastiske muligheten før jeg sank da jeg leste hvor mye budet sto på.

Den høyeste budgiveren hadde bydd ni hundre kroner, noe som er alt for mye for en stakkarslig kar som meg å la lekke,

men de som kjenner meg best vet at jeg ikke gir meg for harde møkka når det kommer til noe jeg virkelig har troa i og DETTE har potensialet til å bli noe historisk vakkert!

Tenk så fint det ville vært å kunne vandre inn på Akvariet i Bergen, skue ned i pingvin habitatet og peke til den mest strålende pingvinen på berget og si

«Han pingvinen der bærer navnet Promperumpe Stomperud! Og det har JEG bidratt med å få til!».

Dine barn, barnebarn og hele slektas fremtid vil evig være stolt av slik bragd.

Derfor har jeg laget en Gofundme konto der alle som deler min visjon kan hjelpe med å bidra til å oppfylle min høyeste drøm.

https://www.generosity.com/celebration-fundraising/gi-pingvinkyllingen-navnet-promperumpe-stomperud/x/15258715

-Gikk du allerede med planer om å donere til Røde Kors så ber jeg deg vennligst gjøre det igjennom dette tiltaket.

-Ønsker du å sette et spor i samfunnet som fremtiden ofte vil snuble i, så la denne saken lette pungen.

-Eller er du som meg, som ikke engang eier vegger til å henge nålsamlinga i så vær så vennlig å spre ordet til alle som vil lytte og lese.

På Lena hentet jeg en pakke som inneholdt to poser potetgull.

De som har fulgt bloggen vet hva greia med dette er, så jeg velger å gjøre dette avsnittet kort siden innlegget allerede er altfor langt(ordtellingen bikker 1147 "NUH!")

Jeg ser det svært aktuelt å begynne å måle vekten av alle matvarer jeg kjøper fremover da dette var en veldig lukrativ handel.

I firetiden reiste jeg til Gjøvik og møtte kameraten som jeg ikke hadde sett på lenge.

Vi vandret langs Mjøsstranda og snakket om det meste innen dagliglivet, filosofi, kunst og fremtid.

Da vi hadde vandret lenge nok så nådde vi lokalene der Oppland Arbeiderblad holder til.

Vi hadde begge hørt ryktene om at trykkeriet i byggningen nylig var blitt omgjort til en skaterampe og siden vi allerede var i området så bestemte vi oss for å gå inn og se hvordan det såg ut.

Rampen var av solid konstruksjon, fineer og malt i en matt, grå meleer som ikke gav farlig gjenskinn fra lampene som hang fra oven.

Jeg utrykte at dette var et glimrende godt tiltak for å få ungdommen ut i aktivitet og dette var kameraten enig i.

Etter at vi hadde nikket tilstrekkelig anerkjennende tuslet vi tilbake til sentrum der vi tok oss en kopp kaffe.

En time senere ga vi hverandre kjærtegn før vi begge skilte vei med forskjellig buss.

Da jeg kom hjem og skulle begynne med dagens innlegg så fant jeg at jeg hadde glemt å fotografere både hestene, kjerren og den dryppende krana, og siden det nå var blitt mørkt så ville det være umulig å gjøre få klart bilde.

Jeg lytt spare det til imorgen så dere har noe å glede dere til.


Dagens outfit er en grå genser og grå bukse.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

rnykkjetting

rnykkjetting

25, Østre Toten

Jeg setter umåtelig stor pris på om folk opplyser meg om skrivefeil i teksten. innlegg lagt inn daglig, mandag til fredag

Kategorier

Arkiv

hits