EN SNILL BUSS SJÅFØR MED GODT HUMØR!!!

Idag tidlig fikk jeg noe voldsomt dårlig tid etter at vekkerklokka hadde ringt i godt over to timer og jeg plutselig husket hvorfor jeg hadde satt den på.

Jeg skulle til Lena og hadde et hastverk som kun kunne løses med solide hestekrefter.

De daglige leserne vet at jeg har en hest som heter Synnøve og som kan galoppere så fort at hun etterlater brennende spor etter seg og tiltrekker PST noen dager senere og en annen hest som heter Dagros og som med kun et eneste skritt trår igjennom uendeligheten og uante dimensjoner for så å råke nøyaktig det punktet man tenkte på før en rekker å blunke.

Da jeg hadde hylt meg en termoskopp med kaffe smøg jeg meg stille inn i garasjen fant jeg dem begge og Mustafa tullet god i et enormt ullteppe som jeg har heklet til dem og snorket murmelende.

Det var så søte og rolige der de lå klynget i hverandre, eneste bevegelsene var pust og noen rykk i ørene mens de døset igjennom ASMR kassetten jeg hadde laget til dem i helga.

Som dere sikkert forstår så kunne jeg ikke vekke dyrene på vegne av mitt eget kløn og var derfor utrolig glad da jeg så at Ferdinand var oppe for å ta seg noen svelg med vann.

Han smattet bløtt og forsto straks hva som var situasjonen.

Ferdinand er en veldig sympatisk hest, men syntes absolutt ikke noe om hastigheten jeg ville han skulle løpe i, dette ga han tydelig beskjed om da han etter møtet jeg hadde vært på befant jeg omlag ti til femten meter over bakken, stående urykkelig i luften.

Jeg knoket hoftene og ristet indignert på hodet.

Jeg fikk låne et kosteskaft av ei vaskedame i kommunelokalet, men denne var til ingen hjelp da jeg er svært dårlig til å kaste.

Heldig var det da jeg traff på ett av buss sjåførene på butikken. Jeg har aldri sett en buss sjåfør lengre enn fem meter utenfor en buss og ble tankeblåst av at slike vesener var å finne utenfor sine naturlige omgivelser.

Vi hilste høflig også spøkte jeg om han gadd å kjøre meg hjem og før jeg visste ordet av det så satt vi i bilen hans.

Buss sjåføren hadde nylig flyttet til Lillo fra Reddal og var stråle fornøyd siden han i løpet av vaktene sine hadde en fire timers ventepause på Lena før neste avgang og denne tiden kunne nå tilbringes i hjemmets komfort. Jeg sa meg enig i at dette var svært fornuftig og etter nettopp å ha kvasiret meg frem til at Reddal er et sted utenfor Arendal så står jeg mellom å være ekstremt enig og usikker på om Reddal var stedsnavnet han sa.

Vi mimret varmt og dro vittige anekdoter fra de to kalde dagene i fjor da veien var så glatt. Bor du som leser i Gjøvik/Toten området vet dere nøyaktig hvilke dager jeg snakker om.

Mot enden av reisen derimot ble stemningen sturen, hodet hans sank og pusten saknet.

Han beskrev en intern underskriftskampanje som buss sjåførene jobbet med der de ba om at bussene skulle ha sterkere karosseri og støtfangere. Der oss intetanende passasjerer bare sitter å blåser spyttbobler i det trygge favn av fire hjul så sitter buss sjåføren foran den fremste akslingen i konstant frykt, bevisst om at det ikke er annen en tynt aluminium imellom dem og panseret på en motgående passasjerbil.

Da vi kom frem forsikret jeg ham at det ville ordne seg og takket umåtelig for turen.

Jeg trådde ut av bilen og så snart han var ute av syne brøt jeg ut i uhemmet grøt.

Jeg falt til knærne, hamret nevene i asvalten og brølte til himmels.

Det er urettferdig!

Jeg var hjemme nesten tre kvarter før jeg hadde planlagt og synes seriøst at det er jævlig kult at han gadd å kjøre.

Mens jeg satt der bøyd og snørret utover gårdsplassen kom Ferdinand opp bak meg og mulet meg på skulderen. Jeg strøk ham på hodet også satte vi oss på trammen og spiste frokost.

 

Utover dagen skjedde masse andre ting. Jeg hadde telefonmøte med folk ifra folkehøgskulen og limte porselen.

Jeg tegnet denne tegningen som jeg streng talt ikke føler jeg behøver å forklare hva skal forestille.

Klokken er snart to og hvis jeg skal holde meg på toppen av NaNoWriMo prosjektet så gjenstår det fremdeles å skrive et tusen seks hundre og sekstiseks ord før jeg legger meg.

Dette er ikke dagens outfit, men jeg gidder ikke å avbildes i så dårlig lys som det er nå, derfor må dere bare ta meg på ordet når jeg sier at idag har jeg hatt på meg en svart genser, beige bukser og svarte sokker.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

rnykkjetting

rnykkjetting

25, Østre Toten

En vakker dag skal jeg begynne å motta gratis sht! https://www.facebook.com/groups/1446118278746625/?ref=aymt_homepage_panel

Kategorier

Arkiv

hits