IDAG HAR HESTENE REIST TILBAKE OG VIL BLI SAVNET FÆLT!!!

I dag ble jeg vekket av en dørklokke som klang gjennom huset og ristet meg i marg og bein.

På dørstokken sto ei jente i en lyseblå kjole, ikke eldre enn syv år.

Temperaturen har i mesteparten av dagen vært omkring to grader og jeg spurte jenta om hun frøs i sin tynnkledde tilstand.

Jeg fikk ingen svar, men ble håndsrekket et brev ifra forsikringselskapet, stemplet med rød talg, der det sto at jobben min var fullført og i tur deres også.

Jenta hvisket en ormelyd som jeg måtte ta meg i å ikke knise av da det var det dårligste forsøket på plystring jeg noensinne har sett og plutselig begynte garasjen å knirke og sprake som et bål og før jeg visste ordet av det så blåste hele byggverket vekk som sand i vinden og det eneste som sto igjen var en grunnmur under fire stolte gamper med spikrende røde blikk.

Jeg prøvde å advare jenta i det hun tuslet opp til Ferdinand at den forrige kidden som prøvde å klappe det dyret hadde endt opp som et forferdelig makkverk av byller og kolera, men hun enset knapt et ord.

Med et smil om munnen avga hun en knikkelyd(slik lyd folk bruker når de vill at hester skal komme) og for mine nakne øyne, tørre og kaffetørste, falt de fire vakre hingstene til jorden og smeltet seg sammen til en sugende sort, glødende stein, ikke større enn en golfball.

Jenta plukket opp steinen.

Jeg har lest mange bøker om hestestell de siste månedene, men dette kom meg som et sjokk.

Jeg tenkte tilbake til alle de gangene dette trikset ville ha hjulpet meg umåtelig, men ristet meg raskt tilbake til fattning.

Denne jenta jobbet for forsikringselskapet.

Jeg spurte henne om de skulle bli ferdige med kjelleren vår snart, vaske møblene og hente vifta som de hadde latt stå der så lenge og dette fikk jenta til å le.

I kjellervinduet kunne det skimtes at hele kammeret var blitt fylt til randen med glitrende gullmynter og  jeg dobbeltsjekket med jenta at gulvet under den svære haugen var blitt vasket ordentlig.

Hun nikket og skjenket meg disse ordene
«Gi ei den minste kron til andres nød lat din egen vil gro verre.»

Jeg ble stående litt å klø meg i skrubben, undret litt om hvilken betydning ordet «lat» egentlig hadde i dette sammenheng, før jeg spurte om dette også gjaldt for donasjoner til Clinton Foundation.

Det ble stille, tiden strakte til neste blunk og plutselig var jenta vekk.

Siden det ikke lenger var noen grunn for meg å stå ute i kulden gikk jeg inn og satte på morgenkaffen.

Over trakteren tok jeg meg i å gruble over hvordan prosessen av å la et forsikringselskap vaske kjelleren kunne ha etterlatt med en fordunstet garasje, funn og tap av kjærlighet og et umettelig hull i hjerte mitt. Og over hvor vanskelig det kommer til å bli å pushe gullmynter med tanke på at gullstandarden til min misnøye forlengst er blitt oppløst.

Jeg tullet meg inn i hekleteppet til hestene som fremdeles bar den søte lukten av sur svovel og strøk på noe manke som jeg har teipet inn i et fotoalbum jeg har laget av alle de varme minnene vi delte.

Som dere sikkert forstår så har dette vært en veldig trist dag og det føles som at jeg har mistet en del av meg selv.

Jeg kunne føle smerten pulsere der visdomstanna hadde vært for bare noen dager siden og dro frem boka apotekeren hadde gitt meg.

Idag har jeg lært at Marcus er to til tre centimeter høyere enn Martinius og denne faktoiden sendte brakte bare enda fler tårer til mine øyne.

«Som de alle» tenkte jeg.

Simon & Garfunkel, LennonYoko & Beatles, Siegfried & Roy.


Dagens outfit er sort. Bare sort.

Én kommentar

Victoria Larsen

22.11.2016 kl.00:01

Håper du får en veldig fin kveld :-)

Skriv en ny kommentar

rnykkjetting

rnykkjetting

25, Østre Toten

En vakker dag skal jeg begynne å motta gratis sht! https://www.facebook.com/groups/1446118278746625/?ref=aymt_homepage_panel

Kategorier

Arkiv

hits